Lørdagstur til Verholmen

Måtte padle en liten tur i dag, selv om jeg hadde mye å gjøre. Så jeg spaserte rett inn i ullklærne, spiste frokost og kom meg ut. Da rekker man både butikkrunde og diverse etterpå. :) Da jeg satte ut var det stille men litt sjø inn ifra Gavlfjorden. Mulig den bygen vi ser her i bildet hadde litt med det å gjøre. I hvert fall var det fint for da ble det litt deilig sjølyd langs land.

Jeg satte kursen mot Verholmen i dag også, det er en sånn passelig helt kort tur når jeg egentlig ikke har tid til padling. Det blåste opp etterhvert, siste stykket fram til holmen var det faktisk ganske tungt i motvind. Men så roet det seg kanskje kjapt igjen, så det var nok bare en eling som strøk såvidt forbi. Her padler jeg med Open Mitts, testet dem litt ut i dag. De holdt varmen helt greit uten muffer i tillegg, så lenge jeg hadde dem på.

Nesten flo, men jeg fant stranda "mi" likevel. :)

Snø er forbasket kaldt (var rundt fem minus i dag), men den lager kule formasjoner på steinene. Ser jo nesten ut som fjell, dette.

Såvidt jeg rakk det, men da har jeg rullet i november også. Begge sider. Vel, det ble vel mer å regne for høye støttetak, men hva man kaller det er ikke så nøye. Jeg gikk ned og kom meg opp uten å måtte ut av kajakken, OG jeg hadde hodet nedi (dog med neseklype) i hvert fall den ene gangen, nokså skikkelig. Evig kaldt nok. *Hutre* Jeg vil ikke vite hvor kaldt vannet er her nå.

Det ble jo nesten lyst mens jeg var ute og padlet, til og med. :) (Noter forøvrig at jeg her vaser imellom noe steingreier.)

Det var den gamle, lille hurtigruta som kom i dag. Hurtigruter er fine, det kan til og med komme kajakk med en sånn en dag. Før man vet ordet av det. Den som leser får se. (Det kan forøvrig være at det er flere som får seg en overraskelse, den dagen det dukker opp ny kajakk i bloggen her. Mer sies ikke om den saken foreløpig.)

Kort, men effektiv tur. Oteren er visst kommet fra ferie, men han har kun vært innom naustet til naboen. Jeg har ikke de største forhåpninger om at han skal holde seg unna mitt for evig, men... Krysser likevel fingre, just in case.

Olympus Though TG-2

I 2013 har jeg kjøpt meg dette kameraet. Vanntett og støtsikkert. Og det tar definitivt bedre bilder enn de forrige vanntette kameraene jeg har hatt. Kan sånn sett anbefales.

- I tillegg kan jeg anbefale Olympus som merke. Da kameraet gikk opp under bruk selv om låsingen var på, og det dermed ble ødelagt av saltvann, tok jeg kontakt med dem. - Svisjsvosj, jeg sendte kamera inn, de så kjapt på det og sendte meg et nytt. Upåklagelig kundeservice, i motsetning til for eksempel Canon som jeg ikke vil ha mer enn helt nødvendig med å gjøre heretter.

Det har fått forskjellige kule funksjoner, for eksempel en "dramatic" som kan være ganske tøff å bruke hvis det f.eks. er litt bølger. Verdt å prøve ut.

Dette er mer lyssterkt enn de forrige jeg har hatt. Det er imidlertid noen ulemper med dette kameraet:
- Det lager for mye kontrast og metning særlig når det er sol. En del bilder blir etter min mening ødelagt av det. Ser ut som amatører har gått amok med kontrasten i Photoshop, jeg synes ikke sånt er å trakte etter.
- Ringen foran ramler lett av. (Ikke farlig, men irriterende.)
- Det tar ikke bilder i RAW-format. (Savnes når man er vant til det, og savnes særlig pga. nevnte kontrastproblem!)

Likevel, det er veldig kjekt å ha. Med dette tar jeg bilder jeg ellers ikke ville ha fått, så får det heller være at det finnes vanlige kameraer som er bedre. Et vanntett kamera er jo faktisk med. :)

En snartur ut på sundet

Jeg måtte ut og padle litt i dag også. Det var sånn skikkelig skiftende vær, som jeg liker så godt. Det tok noen timer før jeg bestemte meg, for best som det var stille så var det vindrosser som røsket i huset og surfebølger på sundet, kanskje i drøyeste laget. Men jeg klarte ikke å la være - det måtte bli padling. Og da jeg var klar, var det nokså stille på sundet. På morran var det imidlertid målt frisk bris inni sentrum der de (idiotisk nok) har plassert måleren, så det har nok vært bra mye mer her. Særlig i kastene.

Naustet har fått være i fred for oter i det helt siste, mulig Otus er på ferie. Nuvel, det var oterspor der fredag ettermiddag, så det er neppe så langvarig. (Dette bildet er en test av den litt småkule "dramatisk" funksjonen på TG-2-kameraet.)

I Otus' fravær dukket imidlertid Seline opp! Hun var skikkelig søt altså. Og veldig nysgjerrig, jeg tror den mest nysgjerrige jeg har truffet, faktisk. Hun dukket opp bare noen meter rett ut ifra naustet her. :) Hun kom nærmere og nærmere, og helt inntil kajakken. :) Et par ganger kom hun opp åpenbart litt nærmere enn beregnet, og forsvant like fort med et plask.

- Men så var hun snart tilbake igjen, litt lenger unna. Og litt nærmere. Og nærmere. En gang så jeg hun svømte under kajakken, også. Hun var ikke så veldig stor, sikkert ikke helt voksen ennå og derav så tøff i trynet? Uansett, jeg håper hun har flyttet inn her så jeg treffer henne igjen. :)

Vel, jeg var interessert i å padle litt bølger hvis det var mulig, så jeg padlet i retning nordvesten - altså nordover. Det så ut som det var noe elinggreier der borte, som kanskje var på vei. Lovende.

Etterhvert fikk Goproen trøbbel med fargene, den får gjerne det når det ikke er helt lyst. Vel. Det ble etterhvert mer bølger og mer vind, men ikke verre enn at jeg syntes det var helt ok å ferdes der alene. Altså helt perfekt for en sånn dag.

En liten filmsnutt, siden jeg ikke har hatt så fryktelig mye av det i det siste. Tips om hvordan man kan unngå å virre så djekelsk med hodet når man har kamera på hjelmen (jada, jeg hadde planer om å rulle men det forsøket forsvant i kulden og bølger inn mot land) mottas med hjertelig takk!

(HA HA HA! Nå i ettertid ser jeg at det ikke var lurt å takke ja til stabilisering hos Youtube! Slangekajakk, kjempegøy! Ha ha ha! Vet ikke om det går an å få bort... Tips mottas på det også.)

Siden jeg padlet i går snudde jeg før jeg begynte å bli merkbart sliten. Jeg oppdaget nemlig da jeg lå og snakket med Seline, at jeg ikke ville blåse på land - men ut på sundet og sørover. Så det var ikke fristende å risikere å bli sliten og kanskje få mer vind og bølger og så surfe hjem - for kanskje å gå rundt. Nei, store marginer når man vaser alene med omvendt årevri, bare hender og sånn... Er nok best det.

Surfing i motvind ved Delp

Omsider klarte lofotingene å planlegge padling såpass at det kom beskjed i blimedbar tid også for oss som har et stykke vei. :) Jeg har nemlig en god stund nå vært ment å dra til Lofoten for å få fatt i de der open mitt-ene jeg skulle ha. I dag skulle de altså til Delp og se om det var noe fres der etter vestaværet som har vært.

Jeg pakket i bilen og kom meg av gårde til planlagt tid faktisk. Det var heldigvis minusgrader og vinterføre, bare litt snykov deler av veien. Så det gikk helt fint. Jeg kom alene fra Vesterålen (Remi, du kan angre!), men det kom også folk fra Lødingen, Harstad og Hamarøya ble en bra stor gjeng til slutt.

Elinger kom og gikk. Noe av det hvite er snø på land, resten er sjøen som bryter uti der.

Her ser vi innover Grunnførfjorden. Veien går på en molo tvers over fjorden, så man kan drive litt straumpadling ved brua lenger inn også. Det testet vi ikke nå, dagene er blitt nokså korte allerede.

Jeg konkluderte nokså kjapt med at surfing på sånne steder er en passelig tålmodighetsprøve. Jeg stryker som kjent på de fleste av dem... Man ligger og venter og venter og venter og venter og venter mens man ser seg over skuldra (man kan jo bli paranoid av mindre).

Så, når man ser en sånn mørk skygge som dette, som blir veldig feit i tillegg - gjerne et godt stykke ute, vet man at det er en stor på tur. Men da har jeg som regel blitt lei for lenge siden og padlet innover for å ha noe å gjøre mens jeg venter. Eller så ligger jeg og tenker på noe helt annet, og så roper en eller annen at nå må jeg padle! Men jeg kommanderes som kjent ikke, så... Dessuten må jeg jo vurdere først om jeg skal, og vips så er den forbi. Som regel da, men jeg fikk nå noen likevel. Og en del halvveiser jeg komlet til underveis.

Forresten padlet jeg med omvendt vri i dag også. Jeg begynte med riktig vri, for senkekjølen var (selvfølgelig) frosset fast, så jeg tenkte det var lurt hvis det ble mye sidevind. Men så løsnet den etterhvert, og så byttet jeg vinkel igjen. Det gikk ganske greit. Riktignok ble det litt kluss når jeg måtte styre på refleks en gang, men det var nå ikke alvorlig trøbbel akkurat. Nei det går ganske så greit, det der. Skal teste enda litt mer før jeg bestemmer meg helt for høyre eller venstre vridning.

Men jeg prøvde altså minst tre ganger å padlet ut, og så prøve sånn skikkelig seriøst å få til en skikkelig surf. Sånn dønn seriøst full innsats liksom. Men hver eneste jækla gang, begynte det å blåse infernalsk UT fjorden. Surf i motvind! Særlig! I teorien går det helt sikkert an, men... Padlepadlepadle funket liksom ikke helt som planlagt...

Foto: EIlif Jørge

"Har du sett på f@en?" (Uttalt etter forsøk nr X)

Venting, skravling, tålmod.

Her har vi akkurat sjekket at det var liv i sistemann som var uti brottene. Det er jo greit nok at folk vaser alene rundt, det gjør jeg jo en del selv. (Greit og greit. Det bestemmer man i hvert fall selv.) Men når man er en gjeng et sted og padler sammen er det nå fint dersom hvis at en eller annen skulle få skuldra ut av ledd (eller noe annet uforutsett som ikke kan skje men til tider skjer likevel), sånn at de dauer, at man i hvert fall har sånn høvelig kontroll på å få fatt i liket. Intet lik denne gang heller, alle i god behold.

Mer venting. Jeg tar med flest mulig sånne fjellbilder, siden det er en del søringer som leser bloggen. De må jo få sitt, særlig nå fram mot jul.

Jeg fikk ikke open mitts-vottene helt til å funke ihop med muffene. Ble litt mye testing det ene av og det andre på og forskjellige varianter. Så plutselig frøs jeg. Flere hadde tatt seg en tur på land, så jeg tenkte at det var sikkert lurt for da kunne jeg spise litt med det samme.

Sjekk forresten denne kule hjelmen! Den var tøff. Det er Siri fra Harstad som har den. Ja, ei av dem. I Harstad tror jeg damer må hete Siri for å få være med på padling. I hvert fall heter de aller fleste padledamer jeg vet om der det. Jeg vet forsåvidt om to padledamer der som ikke heter det, men hun ene flytter derifra straks, de har sikkert jaget henne vekk siden hun heter feil.

Dagens stjernekommentar fra Odd var cirka: "Æ har ju sett auskarr større enn den dær!" Jeg fikk ikke helt med meg hvordan den funket i bølgene dessverre.

På grunn av flo og fjære varierer forholdene litt, det er tøft. Det bygger seg jo opp og bryter og sånn, litt forskjellig etter vannstanden. Artig å følge litt med på det.

Jeg ble ganske frossen, men disse her som gikk bakom parkeringsplassen så ut til å trives fint i dette været. De hadde vel neppe så mye valg, men... Syntes de så nokså happy ut, egentlig. (De hadde imidlertid nokså mye mer ull på seg enn meg.)

Det var såpass fristende å dra utpå igjen etter brødskive, at jeg tok sjansen.

Men det ble bare en snartur. Det var kaaaldt.

Så kaldt at jeg dro kjapt på land igjen. Men noen holdt på helt til det var begynt å bli bra mørkt. Det blir det jo forsåvidt ikke så veldig seint, da. Det er vel sånn cirka mørketid, i hvert fall ikke langt unna.

En ganske kort film. Prøvde å ha kamera på hjelmen i dag, for at det ikke skulle bli så mye dråper i veien for bildet. Men - for det første var det såpass plask og splæsj at det ble det likevel - og for det andre viser det seg at jeg virrer veldig med hodet når jeg padler. Veldig! Det ble neppe bedre av at jeg så bakover etter bølger hele tiden, men. Det ble i hvert fall lite brukbar film av det.

Fin dag var det i hvert fall. Aldeles utmerket å få litt sjøvann i fleisen igjen.

Tom virrer tydeligvis ikke like mye med hodet, han har laget en flott film (med action) som ligger HER.
Tom Einar har også lagt ut en film fra lørdagen, den ligger HER.

Heime-Vikholmen-Jennestad

Utfordring - finn en feil! (Fasit lenger ned i innlegget.)

Det var et mektig vær fredagskvelden, men lørdag var det flatt hav på Sortlandsundet. Vel, det var faktisk drag i sjøen (det er ikke ofte innpå her!), så jeg skjønner jo at det var helt andre forhold på yttersida. Men her på sundet lå det i grunnen an til en litt kjedelig padletur. Det var jo gråvær i tillegg, og seint på dagen - elendige forhold for fotografering i kajakk med andre ord. Fuglene var også enige i at det sannsynligvis var en del vær på yttersida, for de hadde samlet seg her. Det lå store flokker nesten overalt.

Men heeeei!!! Heia!!! Padlet forbi en enorm flokk måker, da jeg plutselig oppdaget en skikkelig søting like foran baugen. :D Lenge siden. :)

Det var nemlig havella! Den svømmer lynjapt, så den var kommet seg et godt stykke unna før jeg rakk å ta bilde. Men jommen fikk jeg bevis likevel, og så i det dårlige lyset. Tøft. Den er skikkelig fin, den der. Så tre til seinere, men de kom luftveien.

Fant du forresten feilen? Saken var nemlig, at det var jo flatt hav og dårlige fotoforhold. Så jeg funderte på hva jeg skulle ha til "dagens oppdrag", for å gjøre turen hakket mer interessant. Idéen kom da jeg skulle til å klikke ihop åra. Jeg skulle rett og slett prøve en ny vri. Før i tiden pleide jeg padle med liten grad vridning, og bytte til 90 hvis det ble mye vind imot. Det gikk helt fint, noen få åretak så var det greit. Da kan det vel ikke være så vanskelig å padle med motsatt vri heller?

- Nei, det var ikke det nemlig. (Enda jeg er skikkelig vanemenneske egentlig!) Så da må det jo være kjempelett. (Eller, som noen som har byttet selv har antydet - jeg er et padlegeni, ha ha ha.) Jeg padlet godt over ei mil, uten å bytte tilbake.

Det verste er (men dette skal jeg ikke ha sagt særlig høyt altså!), at jeg lurer egentlig på om ikke denne vrien er mer logisk å bruke hvis man er høyrehendt. Det må da være med årer og padling som med diverse andre ting, at det ene faller mer naturlig? Jeg skal teste det litt mer, men jeg heller faktisk til dét.

Spot'n var ikke medgjørlig på denne turen. Den verken sendte meldinger eller laget track. Noen mente at den da sannsynligvis var fri for batteri - men det er da kun kort tid siden den fikk nye. Da må de nye ha vært nesten oppbrukt... Hm. Får sørge for at den får skikkelige batterier nå neste gang, da.

Jeg var egentlig bare tenkt meg rundt Verholmen, men endte opp med å padle helt rundt Vikøya. Her må det da gå an å sove i hengekøya til sommeren? Store furuer er jo perfekt for sånn bruk.

Tok meg en snartur innom Jennestad også før jeg padlet heimover langs land. Nå var det blitt ganske så mørkt. Mørkt og fint. :)

En blåstertur, Hovden

Sist søndag hadde vi planer om å padle. Vi kjørte til Hovden, for der går det an å gå ut på begge sider, alt etter vindretning. Vi regnet med det skulle gå greit å ta en tur innover Malnesfjorden i verste fall. Det var kanskje litt drøye forhold for å padle særlig langt utover.

 

Fint å se på, men kaldt! Skikkelig hustrig, rett og slett!

Humøret var det ikke noe i veien med, men det var rett og slett så kaldt da vi gikk utover moloen for å sjekke forholdene nærmere, at vi bestemte oss rett og slett for å droppe padlinga. Vi husket fortsatt godt hvor kaldt det var å komme på land dagen før... Her var det enda mer vind - enda kaldere. Og vi ville få motvind på retur, i tillegg. Nei takk. Så vi tok heller en liten sightseeing på land. Her ser vi RækIII (tror jeg det er) såvidt helt til høyre.

Foto: Hallvard Torp

Sånn ser den ut på minnebrikken til folk som har prioritert å ta med seg speilreflekskamera...

Vi målte vinden, men jeg husker ikke lenger hvor mye den var. Det varierte veldig, i alle fall. Direkte uvær var det nå ikke, har vel vært verre de siste dagene. :)

Foto: Hallvard Torp

Bestillingsverk, jeg syntes skyen var kul.

Havna i Hovden er ganske fin egentlig. Vinden laget kule mønster på overflata - ja det gikk faktisk hvitt innpå her til tider, med den laveste bølgehøyden jeg har sett. :)

Foto: Hallvard Torp

Vi tok en tur bort til vindmølla også. Den gikk rundt i full fart.

Det brøyt godt utfor der også. Vet ikke helt hva han tok bilde av her men det kan ha vært...

Foto: Hallvard Torp

... dette? Ergelig at det skulle være så svinkaldt den dagen.

Foto: Hallvard Torp

Vi tok en tur til Havgløtt'n også, men da var det begynt å bli så mørkt at jeg gadd ikke ta frem kamera i det hele tatt. Jeg må forresten huske å stille inn på mitt kompaktkamera at det skal ta raw-bilder, for det gidder det ikke foreløpig. Det ødelegger en del. Det blir ikke til at man gjør det når man har neglebitt, nemlig, såpass har jeg fått fastslått... ;)