Straumsnes-Hongværan-Snarset t/r

Nydelig vær i dag! Vintervær... Vel, jeg glemte å legge ut melding på fb i går (gjorde det, men bare i mitt eget hode), så jeg ble alene på tur. På tide å få luftet Inuken igjen, den blir vel ikke så ofte brukt i vinter heller kan jeg tenke meg. Først padlet jeg oppover pollen men der var det helt straumløst så jeg snudde snart igjen.

Det var så stille og fint i dag at jeg satte kursen utover, mot Hongværan i første omgang. Ikke så lenge siden jeg var der sist, men det er så fint der at det gjør ingenting.

Utfor Buøya satt disse to, som letta da jeg snek meg forbi. Det var generelt mye ørn i dag, jeg tror på påstanden om at her er mer ørn om vinteren. Det kan nemlig virke sånn. Seinere på turen kom det ei ørn seilende forbi meg plutselig (bakfra, så jeg skvatt litt), bare få meter over havflata. Imponerende, majestetiske fugler. Blir aldri lei dem. (Selv om jeg riktignok ikke hyler "oyoyoy" hver gang heller.)

Et stykke lenger bort traff jeg en alkekonge, men den fikk jeg dessverre ikke bilde av. Den er imidlertid blitt en ny favoritt, så det var artig å se den igjen.

Det var litt sur trekk i dag, så jeg kledde på meg hette og hansker etterhvert. Greit også i tilfelle noe skulle skje og man havner i vannet alene.

I hongværan dukket det plutselig opp noe jeg ikke husket fra før. (Men må ha vært der!) En passasje. Mellom noe steingreier... Den må fotograferes!

Sånn her så den ut! Den var litt lenger enn den kanskje ser ut for på bildet da, og egentlig ganske fin. Går an helt greit også med lang kajakk, siden den er så rett.

Det var ingen som maste på at jeg skulle gjennom der, så da bare padlet jeg i vei. To ganger, bare fordi jeg ikke hadde vitner. (Men Goproen følger med!) Padlet forresten Inuken mest uten ror i dag, for det er så skranglete i alle fall. Oppdaget at setet også har sprukket på andre siden nå, så nå ramler jeg vel ned snart. (Jepp, sitter nokså høyt i den.) Spørs om ikke jeg må hyre inn en handyman for å fikse det der.

Ganske fint lys i dag!

Etter to runder gjennom passasjen måtte jeg finne på noe annet. Satte kursen videre utover, det var jo så fint! 

Nå som lauvet har falt av trærne gikk det til og med an å se barndomshjemmet nedfor Rambergåsen (de to brune humpene). Tøft.

Fortsatte videre utover til Snarset. Der var det som vanlig rotete skvalp utfor vågen, det er noen rare greier der. Det begynte imidlertid å blåse litt mens jeg var innpå vågen for snack, så jeg fant det best å snu der for sikkerhets skyld.

"Er du på land igjen" lurte noen i en sms, og fikk til svar at "Nei men er på tur tilbake, det ble mer vind og jeg hadde ikke sjekket varslet. Ikke langt igjen." 

"Ikke sjekket varslet... Hm. Jaja." lød det tilbake. Dog med smilefjes, men jeg syntes ikke den hørtes imponert ut. Vel, det blåste ikke opp mer enn helt ok og det lå det vel aldri an til. Dessuten er her tusen retrettmuligheter - jeg snudde jo der det begynner å bli manko på sånt. ;) Så det!!!

Møysalen har fått snø på seg og blitt veldig fin!

En annen ting var nå at nå går det kjapt mot mørketid, og med nattens stilling av klokka ble det jo en hel time fortere mørkt tvert. Men det er jo ikke farlig når man har fått pakke med lys! Eh, de lå heime på stuebordet ennå ja... Her blir det vel minuspoeng notert tenker jeg. :S

På tur tilbake dro jeg innom stranda mellom Buøyene for en liten vannkjenning. Det gikk ikke særlig bra i dag - har glemt litt trikset med Inuken. Ramler jo ut...

Ja og i det hele tatt... Men jeg var under med hodet og det er bra (og kaldt!), og så fikk jeg testet den nye neseklypa og den var mye bedre enn den forrige! Bare så synd den er rosa, sånn at jeg må rote den vekk. I hvert fall kjøpe ny.

Nåja, det var ikke blitt mørkt ennå da jeg kom tilbake til start - jeg ble sulten før jeg egentlig tenkte å være ferdig. Heime hos opphavet var det herlig elgbiff til middag! Og etter middag kom det en elg og spiste middag på marka nedenfor huset til ettermiddagsunderholdning. 

En slett ikke så verst dag, med andre ord.  :)

Rulla tas tilbake

Nå har det vært sørgelig lite padling de siste ukene. Først prioriterte jeg det ikke, for jeg skulle få padlebesøk uka etter og da skulle det jo virkelig bli padling. Så kom uka med padlebesøk som la seg sjuk, og det ble ingenting padling. Før helga kom, og da hadde besøket klart å smitte meg såpass at jeg måtte droppe padling på søndag (også for å sende av gårde det sjuke besøket). Og så har jeg hanglet halvsjuk nå sist uke og i helga.

- Snøen har kommet helt ned i fjæra nå, og jeg trenger ikke lenger lure på om Otus har vært innom. Mulig jeg må ta en natt i naustet igjen snart... Se hvem som blir mest redd denne gangen, he he. Nåja.

Men i dag, var jeg såpass at jeg turte å ta meg en tur ut. Ikke helt i slag fortsatt, men såpass at frisk luft sannsynligvis gjør mest godt. Så jeg heiv på meg og gjøv løs på rulla igjen. Det er tross alt jeg som er sjef i dette rederiet.

Jeg prøvde å rulle på helt grunt vann, med trekket på og neseklype. Jeg klarte å skalle hodet i bunnen (heldigvis bare sand), men resten gikk til helsikes. Så jeg røska løs trekket, fylte vann i kajakken, og prøvde igjen. Det gikk. Igjen og igjen - fint. Bedre og bedre. Etterhvert - enkelt.

Padlet ut på dypere vann - prøvde igjen. Greit, greit, begge sider - til og med lett. Kjempelett! Så lett at sveipen kjentes bortkastet ut, ingen trykk på åra. Ok. Tømme kajakken, trekket på - ut på dypt vann igjen.

Jeps, det gikk. En gang til - ok. Andre siden - lett. En gang til - jepp. Ikke like bra, men det gikk - slutter mens leken er god.

Den er grei. Jeg er i ferd med å ta rulla tilbake - jeg har en plan.

Bølgepadlesamling, filmen

Ble litt kluss med filmen, men jeg mistet hele første forsøk og laget alt på nytt, så jeg gidder ikke flere forsøk nå, det ble som det ble.

Bølgepadlesamling på Taen

Foto: Hallvard Torp

Sist uke kom en padleferiebesøkende innom. Det ble imidlertid lite padling, han bare kom og la seg sjuk, stakkar. (Det var en mann, så han var nok døden nær antar jeg.) Fredag begynte han imidlertid å hive innpå paracet, så da blei han sånn høvelig oppegående.

Før vi pakket i bilen og dro på bølgesamling, gikk vi imidlertid ned til sundet en tur så jeg fikk prøvd å rulle igjen. Det gikk ikke mer enn sånn passelig bra. Knapt det. Men det gikk generelt litt bedre å være under vann enn det gjorde sist. Altså - framgang. (Når det er blitt helt greit med vann igjen, går det sikkert greit med selve rullinga også. Regner jeg med.)

Samling for info og gruppedeling før vi går i gang.

Bølgepadlesamling, ja. På ett eller annet arrangement vi trommet ihop tidligere i år, var det en kar (Takk Nils-Jakob!) som spurte i forbifarten om ikke vi i Vesterålen kunne lage til ei bølgesamling som de fra Harstad og andre kunne komme på.

Ja? Så klart! Jeg likte ideen, og satte bølgesamling på høsten opp i programmet som en løs kanskje-plan dersom, hvis at, osv. Etterhvert formet en plan seg imidlertid mer og mer klar i hodet mitt. Så da jeg fikk snusen i at en bølgepadler ifra Vestlandet tilfeldigvis (heeelt tilfeldig!) tenkte seg nordover OG hadde lyst til å være med på ei eventuell bølgesamling, slo jeg liksågodt til. Jeg kalte padlefolket i regionen inn til bølgepadlesamling på Taen!

Den ene gruppa legger slagplan for første økt. Padleslaven min for helga til høyre her.

Ryktet går om at de sørpå hadde padle"festival" samme helg med laaangt over hundre deltakere på flatt hav ei hel helg, utenlandsk padlekjendis og sånt. Sånt gadd ikke vi. Vi ble heller omlag tretti stykker ifra hele regionen (Tromsø, Øst- og Vest-Lofoten, Hamarøya, Narvik, Lødingen og Harstad i tillegg til Vesterålen), med passende bølger for alle sammen. Det var bare å velge fritt etter ønske, og man var ikke flere enn at man fikk hilst på og blitt litt kjent med alle sammen.

Jeg er godt fornøyd med helga, kanskje særlig fornøyd med været jeg hadde booket. (De som fikk teltene oversvømt var kanskje bittelitt misfornøyd med akkurat regnmengden, men vi hadde varmt hus som de kunne krype inn i!)

Taen er nemlig perfekt for bølgetrening. Hallvard og jeg ble med den gjengen her; den bølgeferskeste gruppa. Vi skulle ta det med ro innafor holmen, og prøve litt forskjellig i de mest skjermede forholdene, og så øke litt på med utfordringene etterhvert som man ble varmere i trøya.

Passelige vindbølger, men også litt større dønninger. Perfekt for å prøve seg på for eksempel kameratredning i litt bevegelige forhold.

Sånn kan ei kameratredning se ut fra vannet. Jeg ble nemlig liggende uti en stund, for som min redder erfarte er det ikke nødvendigvis like lett i bølger å treffe riktig, og/eller å få tak på kajakken til den man skal berge. Man har nok litt bedre kontroll på flatt hav ja.

Etter noen forsøk ble det litt kjedelig å vente, så jeg fant ut at jeg skulle prøve egenredning mens bergeren min prøvde å snu igjen (det tar nemlig sin tid når man har ror nede). Det var heller ikke så lett. Reentry var greit nok, men jeg glemte å tenke på hvilken side bølgene kom fra så rullen gikk til helsikes. Og så sleit jeg med å finne fotstøttene. Vel, det blir bedre i neste kajakk. ;) (Og for å komme rundt i utgangspunktet prøvde jeg på høye støttetak - som gikk bra - så jeg måtte til slutt bare velte meg uten å gjøre noe. Bra!)

Denne ga seg helt over, stakkar, bølgene ble kanskje litt for heftige for ham?

Etter en pause var det tid for mer direkte bølgetrening. Her har Hallvard tatt turen bort for å sjekke den kule sprettbølgen som dannes over ei grunne på innsiden av holmen som skjermet oss. Bølgene møtes liksom på baksiden der, og spretter opp i treffpunktet på et vis, og kommer skytende bortover. Ganske tøff.

Men ikke verre enn at han mente den var dugende. Så vi padlet att og fram og gjennom den, og etterhvert litt på langs så vi fikk den fra siden og forskjellig. Den var morsom både for de ferske og mer erfarne. Det skummet til tider både mye og høyt, og innimellom ble det også kul bølge for småsurf.

Foto: Hallvard Torp

Her ser vi den komme skytende bortover mot padlerne.

Folk var kjempeflinke til å gutse på og utfordre seg selv, så noen endte selvsagt i vannet fra tid til annen. Veldig bra! Man kommer seg jo alltids opp igjen, på det ene eller det andre viset. Og litt av vitsen med samlinga var jo nettopp å få trent nettopp på redninger i bølger.

Som vi ser var det sprettbølgeområdet nokså langt.

Rett og slett veldig dekorativ, den bølgen! Flott lys fikk vi også.

Den bølgen var så morsom at vi holdt på med den nokså lenge.

Her kommer Tom Einar nedover på den, i godt humør! (Bildet etterpå viser tommel opp.)

Kunne vi hatt finere forhold? Neppe. Misunner ikke søringene den blå himmelen deres i det hele tatt. Da ville vi også hatt flatt hav og ingen action.

Lenger bort hadde en mer erfaren padlegruppe funnet seg et flott sted. Det vil si - syntes de. Ikke min smak, selvfølgelig. For her kom det inn en sånn bølge som sikkert var fin å surfe på, men de skulle absolutt imellom noe steingreier. Jeg begriper det ikke. Jeg ligger her og ser utover der, for Hallvard innbilte seg visst at han skulle få MEG til å padle UT der. (Det er metoden han har brukt før, for å få meg til å padle innover etterpå - men nå har jeg gjennomskuet det.)

Foto: Hallvards Gopro

Nei takk. Mye gøyere (Det er bergensk, og uttales "gØyeRRRRRe") å padle rundt holmen, ut i bølgene. Der ble det jo bittelitt retursjø og sånne morsomme greier man ikke slår seg ihjel på. Synd holmen var så liten. Seinere padlet vi ut og rundt lykta også, for jeg holdt egentlig på å kjede meg sur inne med de to bølgene på samme sted hele tiden. Jeg skjønner ikke hva som er så morsomt i lengden med de der bølgene som er nesten likedan hver gang, og spenningen består i om man slår seg fordervet eller ikke, som på den med steinene. I hvert fall, det var mye morsommere ut rundt lykta, men det var ikke direkte heftige forhold der heller. Bølgene var så runde, de brøt liksom ikke, bare rullet trivelig innover.

Foto: Hallvards Gopro

Litt medsjøpadling innover igjen om ikke annet, men med runde bølger var det aldri noe fare på ferde eller annet. Ikke de store surfene heller. Akkurat sånn sett kunne jeg til en viss grad forstå, ørlite grann, at de holdt på med den der bølgen innafor holmen. LITT. (Jeg tror faktisk Hallvard har såvidt begynt å gi opp å få meg til å skjønne cluet og begynne å like det.)

Foto: Hallvard Torp

Asbjørn tok virkelig grep om en av de andre gruppene, og drillet dem i alskens greier. Her øves det på litt tricky ilandstigning. Det vil si, det vi ser er ombordstigningen som kom etterpå. :)

Foto: Hallvard Torp

Damen var ikke riktig like lei lenger, etter å ha fått padlet en ørliten tur ut i bølgene. :)

Etter en lang dag på havet var folk ganske slitne. (Det så vi særlig på hvor tidlig man tok kveld - tidligere faktisk enn når jeg er med hagelaget, som stort sett består av pensjonister...) Likevel gikk de fleste rundt og gliste fra øre til øre. Veldig bra. Tom og Johan disket opp med lutefiskmiddag til de som liker sånt - og meg. Ikke stor porsjon som vi ser - men jeg spiste opp hele. Til dessert var det deilige kaker som Gunn og Kirsti hadde laget og pyntet.

Konklusjon lutefisk:
Lutefisk er såvidt spiselig, men ikke direkte godt. Det går såvidt an - men når man må ha så mye smakssterkt tilbehør (og gjerne akevitt til nedskylling) for å ete det, så mener jeg det er bevis nok i seg selv på at det egentlig ikke er spesielt spiselig. Kake er definitivt bedre!

I løpet av dagen flyttet noen av teltene seg fra sumpen (som før regnet var tomtas tørreste sted) opp på plattingen... Navn skal ikke nevnes, for noen hadde visst tenkt å holde det uoffisielt...

Foto: Remi Nyheim

Dagen etter hermet vi litt etter søringene. Da var det blitt vindstille og finvær. Men det var nok drag igjen i sjøen fra dagen før, til at de fant bølger å surfe på uti der, på selkoloni-tur. :)

Foto: Hallvard Torp

Ja, jeg sier "de" for padlebesøket mitt var blitt dårligere, vi slet ham visst ut på lørdag. Og jeg våknet selv opp med vondt i halsen, så jeg regnet med at jeg ville bli neste som gikk ned for telling. Så etter samling på stranda og ha sett dem av gårde på tur, dro jeg hjem og fikk satt besøket på fly sørover.

Imens dro en gjeng på sel- og surfsafari...

Mens den andre gjengen her legger slagplan for mer actionfylt rockhopping lenger utover i havet.

Dette ble veldig kort, om ei lang og fin helg. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle gidde styret med å ordne ei sånn helg, men det var strengt tatt ikke allverdens jobb. Folk har stilt gladelig opp med alt jeg har trengt hjelp til hele veien - og det var i grunnen ikke så mye, det heller. Det viktigste på ei sånn helg er uansett alle deltakerne!

- Og der var det null niks å klage på, for å si det sånn. For en kjempegjeng! :D Vi ble til og med cirka dobbelt så mange som jeg hadde håpet på. :D

Jeg gliser ennå. :D

Resten av Hallvard Torp sine bilder kan man ta en titt på ved å klikke HER.
Bladet Vesterålen var innom arrangementet, deres bildeserie kan man klikke HER for å se.
En liten filmsnutt "Bakholdsangrep" kan man se ved å klikke HER.
Padleklubbens innlegg på hjemmesiden deres ligger HER.