Etiketter

Fotosafari over sundet (Fiskholmen)

I dag var det nydelig vær. Jeg tok med meg kameraene og dro på fotosafari tvers over sundet. I minien på flatt hav kunne jeg jo ta med speilrefleksen også.

Den tar et par hakk bedre bilder enn vanntettkamera. Uten tvil. Det lå forøvrig veldig masse fjær på overflata i dag - det må være en eller annen fugl som er midt i myteperioden akkurat nå. Kanskje silanda? Den vet jeg samler seg i flokker når den myter, og jeg så en flokk på cirka 60 fugler i dag. Pluss flere flokker på 10-20 stk.

Høstfarger også på havet.

Alt var rett og slett veldig fint i dag.

Fjær på land også. Var i land på kringelskjæret, der var fotspor. Noen hadde vært før meg! Grrr. Men vedder på at de ikke så denne kule fjæra.

Steinen på skjærene våre er strengt tatt også litt mosegrodd. Men vår mose/lav er om ikke annet i litt forskjellige farger, så den er ekstra dekorativ, ha ha ha.

Ved Fiskholmen lå det en seilbåt, uten seilene oppe da. Ikke mye vind å få hjelp av i dag i alle fall. Jeg padlet bortover dit selv om det lå noen der - tenkte kanskje det kunne ligge sel og kose seg i sola.

Det gjorde det ikke. Men det blomstret forskjellige vårblomster. Nå på høsten! Ja, etter den sommeren vi har hatt så er naturen helt forvirret. Det er det samme i hagene, masse vårgreier blomstrer for andre gang.

Samtidig står frøstandene etter første runde og strør utover.

- Men er dette kvann eller sløke? Jeg husker aldri hva som er hva!

Brennmanet. De ser altså ut for å gå helt i oppløsning for tiden.

Men det ser jo litt snedig ut da!

Fra denne vinkelen var det jo nesten direkte pent. (Ok, tar LITT hardt i nå, men... mer interessant, kanskje? Spesielt? Finner ikke helt ordet her.)

Nå har jeg surmulet lenge nok fordi rulla forsvant for meg, såpass at jeg var blitt litt forbannet. Så i dag begynte jeg på den (muligens lange) veien tilbake. Først med dykkermaske og uten trekk, så med trekk, og så uten trekk men med neseklype, og så med trekk OG neseklype...


Det gikk både høvelig greit og helt til helsike, og GoProen vet jo å ta bilde akkurat når det går til helsike. Etterhvert kom jeg såpass inn i det at jeg egentlig planla å rulle midt på sundet for første gang, bare for å ta djævelskapet ved roten, men så tok selvsagt fjernkontrollen til GoProen kveld. Jeg trodde den var tom for batteri, men neida. Det har kommet vann inn i (den liksom-vanntette) driten.

$%&(%$&/$%&(/ Vel, det er bare å reklamere. Den SKAL være vanntett, så de får værsågo sende meg ny.

Den dokumenterte nå en del slit før den streiket, da.

Flere steder var blåskjellene nesten dekket av sånne rosa korall-lignende greier. Ganske artig.

Sneglehus i sola. Fint. Gavlfjorden rett fram der.

I love you too?

Forsøk på krabbefiske

Omsider har jeg fått kjøpt tau til krabbeteina. Lastet kajakken full (på dekk) med teine, tau og remedier. Dregg også, faktisk. Den må jo ikke reke av gårde. Sundet lå speilblankt på lørdag, det var ypperlig for en testkjøring.

Jeg har riktignok en teori om at man ikke får noe første døgnet uansett, man må få "land-stanken" bort - men jeg fylte på med makrell som agn likevel. Litt makrellstank gjør sikkert god sus.

Litt i overkant med tau, men det var bare å knyte opp og slenge uti. Da er vi i gang med krabbefisket, omsider! Prøvde å fiske med harpe også, men det var null napp. (Heldigvis, for jeg hadde uansett kjøleskapet fullt av reker.)

Så i dag måtte jeg ut for å sjekke. Regnet ikke med å finne noe som helst, men her var det krabber! To stykk! Riktignok feil sort da, men. Nærmere enn jeg hadde regnet med. :)


 Et par små slosskjemper.

Så kom kystvakta durende, men de var visst ikke interessert i mitt lille krabbefiske, og bare gikk forbi.

Jeg heiv uti fiskesnøret i dag også, og jammen blei det napp! Makrell! Ja, og så verdens minste hyse (tror jeg det var). Definitivt under minstemålet, men den var så krøykt at tarmene slang ut. Jeg la den på dekk for å ha til utkast hvis det plutselig skulle komme ei ørn forbi. (Men dagens ørn skulket, så ikke noen i dag.)

Finfin makrell! Tre stykk fikk jeg. De ble etterhvert bytta bort i et glass solbærsyltetøy, synes jeg gjorde en veldig god deal der, gitt. :D

Padlet en snartur rundt fiskholmen med det samme, trodde kanskje det var litt straum der. Men det var det overhodet ikke. I går var det faktisk så mye straum i sundet at vannet laget plaskelyder, det har jeg ikke opplevd før. Men nå var det dødt.

Best å komme seg heim før det blir mørkt.

Prøvde rulle igjen men det er helt bortkastet. Jeg har rykket minst tilbake til start. Fra full kontroll til null kontroll. Skikkelig irriterende. Ikke ble jeg så forbannet at jeg bare prøvde til jeg fikk det til heller - ble bare sur og gikk i land. Kanskje seinere en gang, vi får se.

Teina står fortsatt ute, det er fortsatt (et lite) håp om fangst.

Klubbnaustet - Gjæva

Onsdager er det padling, etterhvert nå starter de fleste her ifra klubbnaustet. Vi begynner egentlig klokka sju, men jeg ble halvsprø av å sitte hjemme og vente på at klokka skulle vise riktig tid! Så jeg kjørte bortover en time før, da klarte jeg ikke å vente lenger.

Jeg sendte ei melding til Rune om at jeg var på tur bortover, i tilfelle han kunne slenge seg med. Og det kunne han! Så jeg fikk selskap, han var med på en tur ut til Gjæva. Jeg har ikke vært der i år, og det synes jeg at man bør. En gang i året, minst.

Det er flott lys om kveldene nå, her er det Hadselbrua som blir gullforgylt i solnedgangen.

Litt motvind på tur utover, håpet det skulle blåse mer opp sånn at vi kunne få fin surf tilbake. Det gjorde det nok ikke, men. På bildet lever jeg i håpet. ;)

På yttersida av Gjæva er det ei fin strand for å gå i land. Én dag ifra fullmåne - vi kan såvidt se den imellom skyene her. :)

Her skulle jeg fikse tauet til roret, bl.a. kutte det litt kortere. Men gikk det an med kniven jeg hadde i vestlommen? Jo, Rune fikk det til med litt håndmakt. Jeg hadde ikke sjans. Knivseggen var ikke skarpere enn en brevåpner, jeg er lite imponert. Det holder bare ikke mål.

"Unnskyld, kan vi få litt matfred? Vi er midt i kveldsmaten her."

Vi padlet videre rundt øya og tilbake i flott måneskinn fra nestenfullmånen. Gjæva ser jo litt ut som en sydhavsøy med de trærne.

Det ble etterhvert så mørkt at jeg tok fram dekkslyset. Som forøvrig tok kveld. Jeg prøvde også å rulle (da kom det vann inn i den "vanntette" lykten), men det gikk til helsike selv om jeg brukte Shuna denne gang. Episoden med å ikke komme meg ut har nok satt en liten skrekk i meg igjen, så det er bare å rykke tilbake mot start igjen. Men det går nok. Ergelig  å ha mistet rulla, men. Sånn er det bare.

Vik-Skjervøyene i solnedgang

I det siste har vinden hatt en tendens til å blåse natt og/eller formiddag, og så roe det helt ned på ettermiddag og kveld - når jeg har fri. Buhu. Likevel var jeg bestemt på å padle denne ettermiddagen, og Jan Ivar ville være med. 

Han foreslo en tur rundt Skjervøyene, og det har jeg vel aldri avslått. Vi regnet med helt flatt hav, men da vi kom til Vik for å sette ut så sto vinden (forsåvidt som vanlig, men oftest bare litt) rett ut Vikbukta. Det gikk passelig hvitt utpå. Og det var helt greit, for etter å ha padlet litt flytebrygger i Bergensområdet (kommer nok mer om dem) var det nervepirrende å sette seg i Inuken igjen, med vind fra siden.

Det gikk imidlertid helt fint, det var bare å nullstille seg. :) Nedover mot Skjervøyene kunne vi dreie så vi fikk medsjø, og fine småsurfer utover mot øyene. Ikke den helt store utfordringen, men perfekt "innkjøring" for å få følelsen med Inuken igjen. :)

 
Så snart vi rundet odden var det helt stille igjen. Padlet imellom øyene og ut på andre siden igjen, og fikk mer fra siden. God trening - padlet med føttene samlet for mer utfordring. Gikk fint. På slutten ble det også litt større bølger, så jeg fikk et par skikkelige surfer innover - GØY!

Dessverre for nært lavvann til å padle inn imellom de trangeste passasjene, men. Her padler vi innover mot stranda på yttersiden.

Men hvor var stranda? Tydeligvis ganske lav fjære for tiden, måtte gå på land i tangen. Hadde nemlig en plan om å rulle litt, da måtte hette og hansker fram.

Så, klar til dyst. Jan Ivar mente på at jeg trengte nå ikke akkurat rulle utfor Skjervøyene i bølgene der. Siden jeg ikke har rullet Inuken på en stund, og vingåra knapt i det hele tatt, tenkte jeg det var greit nok å rulle der i bukta, hvis han nå var så nervøs for min rulling. Det skulle vise seg å ikke være så dumt at det ble sånn.

For rundt gikk jeg, og som vi muligens kan se på åra her så gikk det ikke spesielt bra på første forsøk. Eller, det er kanskje fordi jeg ikke satte meg i posisjon - jeg er litt opptatt av å øve en del realistisk. Hvis jeg går uforvarende rundt ligger jeg jo ikke klistret med åra langs kajakken. Men i hvert fall - det gikk ikke spesielt bra.

Det gikk rett og slett ikke særlig bra.

Skikkelig vanskelig å kjenne hvordan åra måtte ligge. Til slutt måtte jeg bare prøve, uten at jeg egentlig mente å ha den i riktig posisjon.

Det gikk heller ikke særlig bra. Og hvis du synes dette ble litt langtekkelig - så er det et poeng med det. Det var nemlig akkurat sånn det fortonet seg for meg å være under - for til slutt måtte jeg gi opp og ut av kajakken. - Men jeg kom meg ikke ut! Fikk ikke tak i hempa med hendene. Jeg fikk kavet meg opp med åra et øyeblikk såpass at jeg fikk dratt pusten igjen, for å prøve videre.

Men jeg fikk ikke fatt i den. :S Prøvde å dra i selve trekket, men det er nokså glatt, og hanskene mine er for store, så det funket dårlig. Spenne seg ut funket heller ikke. Så prøvde jeg å få av meg hansken. Det går jo knapt å få til på land når jeg biter tak og røsker til, en gang. Så det gikk i hvert fall ikke. Fanken.

Jan Ivar syntes etterhvert at jeg ble faretruende lenge under, og kom til for hjelp. Jeg så skyggen av kajakken, men den så ut for å være for langt bort til å få fatt i den for å vippe meg opp. Kom på at jeg hadde lest noe et sted om at det kan bli et slags vakum hvis man prøver å spenne seg ut, så jeg komlet meg på plass nedi igjen for å motvirke det, og prøvde på nytt å røske i trekket. Puh, jeg kom løs. Om det var Jan Ivar som tilfeldigvis røsket akkurat da, eller det omsider funket for meg, vet jeg vel ikke. Men jeg kom løs, hurra.

Nå har jeg kniv i lommen på vesten, kom aldri så langt at jeg tenkte på den. Jeg er vel ikke så sikker på om jeg hadde fått til å bruke den heller... Velvel. Jeg prøvde å reentre og rulle, men sleit med det også. Fant ikke ut av den vingåra.

Jaja. Før vi padlet tilbake så sørget jeg i hvert fall for å ta en rulle på hver side. Sånn at det var gjort.

Det blir stadig tidligere mørkt om kveldene. Returen gikk i måneskinn. :) Fin tur.