Rull

Var en snartur ute i går, for å sjekke rulla. Jeg har mistet den på ene siden, aner ikke hvor den er blitt av. Teit. Fikk det forsåvidt til etterhvert, men det kjentes ikke imponerende ut. Surt.

- Og så var jeg dønn våt da jeg kom på land, enda mer irriterende. Jeg må kjøpe meg skikkelig drakt snart, denne dritten holder ikke til vinters.

Snytindhytta - konsert

Vesterålen Turlag 25 år, Snytindhytta 20 år. Det skulle feires - konsert med Ola og Lars Bremnes på Snytindhytta. Han jeg skulle gå opp ilage med hadde meldt seg som bærehjelp, så han hadde gått allerede dagen før. Men det var mer som skulle bæres, så han kom ned igjen og møtte meg - samt bar opp enda mer remedier. Litt motorkluss på båten over Storvannet, så her kjører reservebåten med den andre på slep. Været derimot, var mer på arrangørenes side!

Jeg hadde nettopp fått meg flunke splitter nye, fancy fjellsko. Som vi ser er de nærmest kamuflasjefarget nå på høsten. Jeg var i grunnen inneforstått med at jeg kom til å få gnagsår, men neida. Det gikk helt fint! Ikke et ørlite gnag noe sted, verken opp eller ned. Fenomenalt gode sko.

En "sherpa" med gitar og diverse på ryggen, Lars og Ola med pikkpakk, og en lydmann. Her har vi kommet opp i høyden, og har mest bare kupert bortover (på en måte) til hytta igjen. Humøret letter på et vis her, den verste bakken er forsert og man vet at hytta ligger rett der framme.

Høstfarger og vindstille på tur bortover.

Framme ved hytta sto det allerede mange telt rundt om. Etterhvert ble det nok nærmere 50 telt som sto i området - noen teltet nokså langt ifra hytta også. Det lovet godt - og det kom stadig folk nedover skaret. Der kom alle de som hadde gått fra Løbergbukta og Sigerfjorden. (Vi kom inn fra Djupfjordsiden.)

Børtre i praktisk bruk. Så litt Ivo Caprino-film ut nesten, så ut til å funke veldig bra.

Noen steder var det kjempetett med krekling. Det er god bær! Fant litt tegerbær her og der også der oppe, men den var ganske tørr.

Så var det omsider tid for konsert! Og gjett om den ble bra! De passet virkelig godt inn her. Og ikke bare er de flinke på musikkbiten, men de er morsomme også. De spilte ikke yndlingslåta mi, men jeg fikk en ny - så det er greit nok.

Mener å ha lest at det var over 300 stykker på konserten. Det kan sikkert stemme - det var virkelig mange som hadde tatt turen opp hit. De som ikke gjorde det gikk definitivt glipp av en flott opplevelse. Den kan ikke gjengis på noen måte - men dere kan tro meg på at det var det. ;)

Bremnes-gutta stilte ulastelig antrukket.

Det skyet litt over utover ettermiddagen, men vi slapp heldigvis unna regn. Sikkert fordi arrangørene var godt forberedt med presenning og greier, i tilfelle.

Snytindhytta ble påbygd i fjor, og det er bra lenge siden jeg har vært der. Så vinduet med denne utsikten var rett og slett helt nytt! Hytta var bra før (egentlig ikke én hytte, men et helt anlegg) og er altså blitt enda bedre nå etter utvidelsen. Imponerende.

Søndag skulle folk, stæsj og utstyr ned igjen. Her en liten fotoshoot med noen av "sherpaene" før avmarsj nedover. Jeg fikk omsider til å stille sekken min inn riktig, da var det straks lettere å bære den. Veldig stor forskjell!

Jeg likte merkingen på den nye ruta. (Vinterruta har gått her før, men på sommeren har man pleid å gå gjørmeruta fra Løbergbukta.) Den var der hele veien, lett å se - men ikke sånn glorete, påtrengende som den er enkelte andre steder.

Møysalen må selvsagt med på et bilde. Den er fin.

Når man ser havet, blir det straks mentalt lettere å gå. :)

Høsten går ikke an å overse lenger. Nå er det blitt høst. Det begeistrer meg ikke akkurat, men det blir jo mye fine farger av det. Man må bare ta det som kommer, og fokusere på de fine tingene med den.

Jeg har mye å gå på med beltet på sekken - skal legge på meg mye før jeg blir for feit til å få reimene rundt livet, det er nå helt sikkert. Lurer litt på om ikke jeg bare skulle kortet dem inn, de er jo mest bare i veien.

Der ser vi Djupfjordbrua! Og vannet! Nå nærmer det seg.

Nede. Jeg mistenker at dette er en hann og ei ho, som vurderer å lage flere eddiser. De er i hvert fall imponerende, der de manøvrerer seg i disse nettene sine.

- Fin tur. Veldig lenge siden jeg har hatt den sekken i bruk - altså for lite trasking i fjellet. Har jo mest bare sittet på r@va i kajakken nå, et år eller to. Kjennes ut som kroppen syntes det var HELT i orden.

Om noen skulle synes at det er for lite bilder av omgivelsene rundt hytta og sånt, at dere ikke får heeelt tak i hvordan det ser ut der. Det er bare en ting å si: Hut dokker å gå opp dit å sjå sjøl! ;)

Fisketur på sundet

Var litt lei i dag, gråvær (men flatt) og sånt. Men jeg så det var en del båter utpå sundet, så ut som det kanskje var fisk å få. Så jeg trillet Goransja ned til naustet og satte ut. Først fant jeg denne i fjæra. Så høvelig dau ut, men ikke helt, så jeg hadde en liten redningsaksjon i tilfelle den kunne klare seg.

Så var jeg klar for fisketur. Beklageligvis blir det mye like bilder i bloggene for tiden, ettersom de fleste kameraene er ute av drift. Det ene skulle de imidlertid purre på verkstedet sånn at jeg kunne komme lenger fram i køen, siden jeg snart skal på ferie. Køsniking - sikkert derfor det tar så lang tid, fordi andre har ringt og sneket i køen før... I hvert fall - i dag hadde jeg kun GoProen, ettersom jeg ikke ville ha fiskegrums på speilrefleksen.

Nesten over på andre siden av sundet fikk jeg napp! Fire fine makreller på samtidig - gøy! Jeg klarte imidlertid å rote det til såpass, at jeg mistet kniven etter å ha bløgget to av dem. Og så klarte jeg å miste to stykker i forsøket på å få dem ned i plastposen... Ikke direkte imponerende. Litt svinn er så, men femti prosent? Drøyt.

Her bak er månen! Og flotte farger! Se!

Hurra, mer fisk! Jo, det er mer fisk på - kanskje mange? Kan kjennes sånn ut...

 WRÆÆÆ! Fin fisk!

Incoming SMS. Har egentlig ikke tid, men... 

Etter to runder med fire makreller på samtidig, sluttet jeg å fiske. Padlet bort til Fiskholmen for å sjekke forholdene der - jeg mistenker at der kan være litt straum og sånt, som jeg kan benytte meg av innimellom. Og det tror jeg stemmer, så ut for det. Kom ganske nært en sel mens jeg var der - kult.

På tide å ta fram lyset om kveldene nå. Det blir faktisk mørkt en stund på natten nå! - Egentlig skulle jeg vært ute noen timer til, for det er nokså klar himmel og jeg mener jeg leste at det meldte nordlys. Men det har jeg slett ikke tid til, jeg skulle legge meg tidlig i dag. Akkurat dét er jeg allerede for sein til, men. - Jeg har i hvert fall kokt makrell med laurbærblad for å spise kald en senere dag - og har frosset ned litt makrell for agn i krabbeteina. Definitivt en vellykket tur, selv om den var kort i kilometer. :)

Taen

Det meldte litt vind, og forhåpentligvis kule forhold ut ifra Taen. På tide med litt bølger. Men jeg hadde selvsagt glemt spruttrekket hjemme, så det ble litt amputert opplegg. La en alternativ plan og holdt meg inne der det ikke var så fryktelig mye bølger akkurat. Lenger ut var det en sprettbølge som nesten så litt sjøormaktig ut, som gikk nesten hele veien fra øya inn til "land" (Hadseløya). Men jeg hadde bare Goproen, så fikk ikke bilde av den. Heller ikke av det kule brottet som var lenger ut.

Man ser sjøormbølgen litt i Bent sin film, men ikke helt det som egentlig var kulest med den.

Karl Helge øver på ett eller annet med inuken.

De som hadde vett å ta vare på hadde selvsagt hjelm. Ellers er det jo ikke så farlig. ;) Kaptein Sorte-Bent (svart drakt, tørkle på hodet) hadde sitt vett godt nedpakket sammen med hjelmen sin (jeg så nemlig hjelm FØR vi dro ut), går jeg ut ifra. Jo, jeg tror han skal tynes litt for dét.

Siden jeg hadde glemt spruttrekket fikk jeg lånt inuken hans for å rulle. Fader for noe dritt den inuken. En ting var nå at jeg satt lavere i den enn i min så jeg virket å være en gnom, men det kan ha vært innbilning siden jeg gikk rett over ifra den andre. Men det der styresystemet var jo sinnsykt. Sånn skal jeg aldri ha. Takke meg til styrepinnen min, selv om jeg sliter med den innimellom. Det kan definitivt bli verre. Rulle gikk forøvrig greit nok begge veier, rent bortsett ifra at det var så lett i Inuken nå at jeg fikk for stor fart opp og gikk videre ned igjen... Skjer ikke i den andre. ;)

Vi testet ut en kameratredning hver, men GoProen gadd ikke filme noen av dem. Stoppet av seg selv midt i opptaket. Det kameraet er på vei tilbake nå, for å si det sånn. Nå var jeg lei.

Jeg svingte litt langsmed land bare for å sjekke om det var noe stein der. Det var det, de var ikke farlig.

Passelig overrasket over at det gikk så lett å rulle uten spruttrekk! Det vil si, jeg gikk ikke ned og helt rundt, for jeg har planer om å få inn hvilken vei jeg skal opp i forhold til bølgene. Så jeg går ned på samme siden for å holde styr på det.

 Lett som en plett.

Nesten i letteste laget, rett og slett.

*Oppgitt* - Jeg kommer jo ikke særlig ned før jeg er oppe igjen, jo! Det blir jo ikke rulling!
(Mulig det er dette som kalles framgang.)

Sånn så det ut i fra land når jeg holdt på. Ikke enorme bølger akkurat, dette er like utafor stranda. (Ja vi ser vel den nederst i bildet, faktisk.

Bare en liten sjekk om den andre siden også funker.

Jepp. Det gikk også bra. Da drar vi heim. Prøver med spruttrekk neste gang.

Eieren av disse hadde dratt hjem, og det gjorde vi også.

Straumsnes-Hongværan, ferskingtur

Siden jeg hadde ærend til Bø sist søndag (det måtte plukkes mer bær for neste års ankerdram som lages nå) i alle fall, satte jeg liksågodt opp en liten ferskingtur fra Straumsnes. Vi ble fire stykker på turen. Her padler vi gjennom den kule plassen som oftest er strand, men helt på flo padler man greit over. Innafor Buøya.

Utenfor Ringstad og Straumsnes er det masse holmer og skjær, det måtte altså padles litt innimellom. Ja, siden man kan. ;) Det var litt vind da vi satte ut, så var spent på hvordan forholdene var bortimot Hongværan, men det viste seg å være helt ok.

En liten fastkjøring, så fikk jeg brukt slepetauet. Det var det enkleste - og kuleste, når man faktisk har husket å ta med slepetauet. Den blå kassen "min" lå fremdeles på holmen, men jeg gadd ikke å ta den med nå heller. Har ikke funnet ut ennå hva jeg skal bruke den til.

Vi hadde ingenting å utsette på været, det var nok en fin sommerdag i Vesterålen. Rundt tjue grader, en ørliten bris som svalte såvidt litt innimellom for oss som padlet i tørrdrakt. Svensken hadde mer solvennlig påkledning.

Så krysset vi over fra "land" til Hongværan. Lofotveggen kan vi se i det fjerne.

Vi var ikke helt lei ennå, så vi tok en runde rundt mestparten av 'Væran også. Se sola!

Så, inn til stranda for en pause. (Paos, som det kanskje heter på svensk. Vi var jo litt internasjonale på denne turen, med egen, medbragt svenske.) Stranda var ikke så stor, men det ble plass til kajakkene våre der likevel.

Utsikten motsatt vei hadde vi fint lite å si på - utover at det ikke var noen spekkhuggere der. Svensken padlet nemlig nylig med en gjeng springere, så hun har spekkhuggere igjen på lista og ville gjerne ha det krysset av for. Men det ble ikke i dag heller.

Mat må man ha!

Det kom en gjeng pippipper, som vi ikke klarte å finne ut hva var for noe. Men de var nå trivelig selskap forsåvidt, med sitt småkvitter.

Lav på stein. Jeg liker lav (er jo ikke så høy selv). Det danner så mange forskjellige, som oftest kule mønstre.

Marihøne på tørrdraktkne. Den var kul. Fargen er riktig, den var ikke rød men oransje. Mange prikker - fin.

Skal man få være med på bilder selv, må man noen ganger ty til kreativiteten.

Det meste var fint på holmen. Hongværan er naturreservat, og har ilandstigningsforbud på sommeren for at fuglene (i hovedsak diverse måker) skal få hekke i fred. Du kan lese mer om reservatet HER.

Et par av måkene vi traff på turen. Skårunger, rettere sagt. Årets ferske måker.

Litt av sjøbunnen på denne turen. Husker ikke helt hvor.

Vi tok en liten sving innom holmene i munningen av Jørnfjorden også, der er det jo også ganske fint.

Himmelen bestemte seg etterhvert for å piffe opp stemningen litt mot sør.

Ikke dumt med solbriller i denslags vær. (Men hadde nok vært smart med solkrem også, for noen, kjenner jeg.)

Svensken så klart i gult og blått og godt humør!

Nei, så ble det tid for å gjøre andre ting, og vi svingte inn imot Straumsnes igjen. Selvsagt innimellom, ikke strakeste, kjedeligste veien. Mot Lofoten lå det alskens kule skyer.

Liten filmsnutt fra turen.

For eksempel denne. Fæntæstikk.