Hviledag for handyman

 

Nåja, hviledag og hviledag. Jeg og min besøkende "Boss'n" fra Bergen skulle egentlig ha en hviledag her om dagen, for å få ryddet utstyr, vasket og ordnet klart for mer tur. Og alskens gjøremål. Handyman hev seg rundt med forskjellig. Blant annet satte han seg fore å fikse kajakkene mine, slett ikke dumt. Men først måtte den medbragte spyles. (Synes det var veldig kult med kajakk som kan deles, men det er visst både tungt og dyrt.)

En tur på butikken med tilhørende foredrag om hva som trengtes av alskens remedier, så var det meste klart. Både Finuken og Goransja var helt klare for litt fixings.

Au, au, au. (Det er egentlig ikke jeg som har vært fæl med kajakken, her har det vært sånne boblegreier under sies det. Det tror jeg på.)

Denne her har egentlig vært her veldig lenge, sprakk opp helt av seg selv, uten at jeg ba om det på noe som helst vis.  På tide å tette kanskje ja...

En isboks blir fin sånn smøreutoverdings.

Inuken har også fått seg noen hakk og skrammer. Særlig én veldig solid en. Au.

Handyman Boss'n in action.

Fint ble det. Klart for neste tur. Den som følger med får se.

Årstein-Risvær

Naturen (over)talte for seg selv på Taen, så bergenseren fant ut at han skulle bli lenger likevel. Eller man kan si det rett ut - han tok til vett. I alle fall, han var klar for mer Vesterålen. Så kom tåka... Gode råd var dyre. Men jeg trengte ingen råd - jeg pakket bergenseren i bilen og kjørte til Årstein. På vei dit kjørte vi inn og ut av tåka, og for hver tunnel vi kom ut av, var det nye forhold. Her er været vi fikk utover kvelden ved Årstein Camp. :)
Pauseresultat: Meg-Tåka 1-0

Det er et nydelig sted å campe på, selv om det er like ved veien. Akkurat passe langt unna, uten at man må bære alt for langt.

Månen var oppe og holdt oss med selskap andre veien.

Ulidelig vakkert?

Driver krabbene med noe skallskifte for tiden, eller? Er så mye tomme krabbeskall å se i fjæra nå synes jeg. Hvis de driver med sånt, så lurer jeg veldig på hvordan de får det til. Er vel mulig at de rett og slett bare dauer.

Maur springer fort, umulig å få skarpt bilde av fant jeg ut. Men her fikk jeg i det minste med en som linselus, da jeg tok bilde av et fint sneglehusmønster. :)

Et lite "fjell" i fjæra. For en gangs skyld ble fjellet i forgrunnen. ;) Hvis noen ikke har skjønt det ennå, så er en del av disse bildene altså blant de kule bildene jeg trodde var blitt borte på minnekortet. Jeg fant dem, og dette her er altså ett av de jeg så gjerne ville ha. Noen ganger skal man ha litt flaks i uhellet.

Skjellsand, eller er det korallsand? Har ikke tenkt på at det kunne være forskjellige, trodde alt var en salig blanding. Det er kanskje det? Eller?

Blid bergenser i fjæra. Jeg kaller ham i grunnen bare Boss'n.

Når han spør etter bossn betyr det riktignok søppel, men jeg synes ikke han er søppel altså. (Selv om han er bergenseraktig.) Men siden han er på ferie får han sjefe litt, sånn at jeg holder ham blid. Sure feriefolk er jo ikke noe å trakte etter.

Her, nok et kult bilde. På mystisk vis fikk jeg til å ta bilde av min egen, kule skygge. Ikke helt blink med plasseringen av tangen kanskje, men det ble kult nok likevel?

Plutselig fant jeg tre bringebær! Så meg litt nærmere rundt, og der dukket det ene etter det andre opp. Til slutt hadde jeg en full hånd med deilige, ville bringebær til frokost. Ja jeg måtte jo dele dem med Boss'n så han ikke skulle bli grinete, det fungerte fint. Han var blid som en sol hele turen, sikkert på grunn av bringebærene.

Ja, her har vi kommet oss på havet. Jeg ser muligens noget skeptisk ut - jeg har aldri vært på tur med bergenser før, så det er klart spenningen er til å ta og føle på. Men han virket jo harmløs så langt. Han brølte ikke en gang Go mÅÅÅÅRRRRRRRææææNN på morran, det lovet i grunnen godt.

Sjøen var utrolig klar, fenomenal sikt til å være på denne tiden av året. Skikkelig fint.

Sånn her så det ut under overflata. De små, brune prikkene er sånne kule anemonegreier som trekker seg sammen hvis man kommer i nærheten. Da blir det bare et hull stående igjen.

Her er vi ganske blide, for vi hadde kommet forbi en kul sjøstjerne, eller antagelig en kråkebolle oppå en sjøstjerne. En massakre, kanskje. Ja vi vet ikke for sikkert for da jeg hadde rigget om for fotografering, fant vi den ikke igjen. Men den var kul. Eller de, kråkebollen og stjerna.

Det skyet som man ser til før vi kom ut, men det ga i grunnen et veldig fint lys. Her er det mer bunn-titting, Boss'n syntes vi hadde mye fint nedpå der. Vet ikke hva de har slags bunn i Bergen, han virket ikke så godt vant. Dette er jo helt alminnelig her.

Psykofuglene er ganske kule. Høres litt ut som villvettene i Ronja Røverdatter når jeg tenker meg om. Og de var jo ganske sprø, de også, så det kan stemme bra.

Goprobilde fra Risvær. Det ble jo ualminnelig kult da!!! Har ikke gjort noe som helst med det, det har bare fikset seg sjøl med fargene og skarpt/uskarpt her og der. Salt på linsa. Rått!

Boss'n tar bilder. Det er jo litt morsomt å ha med folk på tur som synes alt er helt genialt fint. "Oyoyoy" og "se DÆRRR då" ble gjengangere de neste dagene kan man si. Sagt med stor entusiasme. Svaret "mmm" ikke helt like overbevisende entusiastisk - har sett det før... en del ganger... He he he. Men det er jo i grunnen fint at det kommer folk utenifra og minner oss på hvor eksepsjonelt flotte omgivelser vi padler rundt i. Vi vet jo det, men VET det liksom ikke helt fullt ut, likevel tror jeg.

Etterhvert måtte vi en tur i land for mat og sånt. Litt tricky å finne en strand akkurat der vi var, men denne dukket plutselig opp bak (!) oss. Nå hadde vi omsider blitt innhentet av været vi rømte ifra dagen før, og det var så smått begynt å regne. Fjellduk var fint å ha.

Ja, en sånn her også fint å ha, hva nå den måtte hete. Her satt man helt inni, med bare et lite vindu for å se ut gjennom. Rent bortsett ifra at det dugget over med en gang, sånn at man neppe så veldig mye uansett.

Bergensere er imidlertid vant med regn tror jeg, for Boss'n var like blid. At jeg er så blid når det regner kan man mer undre seg over, men det kan ha med forskjellige ting å gjøre - for eksempel at GoPro på teleskopstang er kult!

Fiske gjorde vi også! Jeg fikk selvfølgelig ikke noe som helst, men Boss'n fikk en flott makrell. (Som han senere laget fiskesuppe av, og levnet avskjæret i kompostsøpla mi inne i huset før vi dro på en flerdagers tur... JÆK!) Jeg syntes imidlertid det var mye kulere å ta bilde av den lille, søte torsken han også fikk. (Ja, det ER en fisk på bildet, se nøye.)

Siden vi var kledd for oppholdsvær i mange varmegrader ble det etterhvert kaldt i regnet, så vi padlet tilbake og pakket ned campen i øsende regn.

Men et døgns utsettelse hadde ikke gjort noe som helst med innstillingen til Boss'n. Andøya. Andøya Vest på langs - det sto fortsatt øverst på lista. Ok, den er grei. Vi kjører på. Litt tørking av utstyr og proviantering - så tar vi på ny tur. Selv om værvarslet er litt ymse... Bergensere er tøffe, men jeg er jo enda tøffere i år så det er ikke noe problem.

Eeehhh... Han her bergenser-Boss'n er ikke helt tam muligens. Gøy!

Risvær, makrell, regnvær og bergenserbesøk

Her lå det kanskje an til en lang blogg, men det har jeg slett ikke tid til. For jeg har padlebesøk. En bergenseraktig kar, men veldig hyggelig og helt stuerein. Vi rømte fra tåka her i Vesterålen (Andøya sto egentlig på planen), og jeg tok masse kule bilder i finværet mens vi campet på Årstein. Så tok imidlertid kortet kveld, så de bildene er vekk - bare bildene ifra gråværet utover dagen som gjenstår.

- De får jeg imidlertid slenge ut seinere. Nå er det Andøya på langs i finværet - eller hva det viser seg å bli etterhvert. Det står forskjellig på varslet.

Herlig ferie i år. So long. :)

Skipnes, ASKR, maraton

Villmarkens (påståtte) Sønn ville ut til Skipnes for å snuse litt på ASKR. Han kunne nemlig ikke være med der i år, men vurderer det for neste år etter hva jeg forstår. Så han spurte etter guide utover, og den oppgaven tok jeg alvorlig. Her er vi klare for å sette ut på Sandset. Vi fikk parkere bilene hos en hyggelig mann, og satte ut i ei ok stø.

Dette bildet heter "En siste tur med Hasle'n". Den visste bare ikke det riktig ennå, stakkar. (Det visste ikke Stein-Evert heller, selv om jeg hadde en sterk anelse om det.)

Ved Barkestad traff vi på den her. Den bråket, og gikk jæ^/ig fort. Så har de altså kommet hit også. Vel, den lot oss i fred.

Her har jeg fått hanket inn Villmarksønnen til riktig kurs igjen, han var på tur ut mot storhavet. Ikke at det ikke er fint der, men vi skulle jo til Skipnes så jeg tenkte det var smart å få ham med i riktig retning. I alle fall så lenge det var planen. (Planer kan jo endres på, men det var ikke skjedd her.)

Skikkelig flott lys var det også utover. Vi traff faktisk på to padlere, men da kom hurtigbåten og laget kule bølger så vi rakk i grunnen ikke å snakke noe videre med dem. Men de skulle visst ikke på ASKR, bare kosepadlet litt i området så det ut for.

Ramblerne hadde blitt litt forsinket, så vi rakk faktisk (akkurat) å få sett dem komme inn til Skipnes i den tradisjonelle V-formasjonen, med Oluf syngende i front. Like flott hver gang, dette. :) Det var imidlertid forbausende få kajakker i formasjonen syntes jeg etter opptelling, men svaret på det kom muligens da jeg kom bortover mot Redningsskøyta. Der tøt det ut en hel masse folk etterhvert. Kort ramble ble jo lang i år, så det var kanskje ikke så rart. Men en flott tur har de hatt, uten tvil. Og skikkelig råheftig av flere egentlig nybegynnere å fullføre. Så utnevnte de for første gang en haug med "rookies of the year" også, fullt fortjent.

Jeg slo meg til på den faste plassen oppå haugen - i år ble det i hengekøya, så klart. ;) Første natta var det så fint at jeg tok sjansen på å ikke sette tarpen opp over en gang. Rett og slett deilig å henge her. Plutselig kan det komme en humle susende forbi, like under øret der man ligger. Eller så kommer det en fugl og setter seg på tråden man henger i. (Og skiter blåbærbæsj på myggnettingen, det kan skje!!! Vet jeg!)

Ganske god utsikt oppe fra haugen min?

Noe av det beste med å campe på Skipnes - vannklosett. ;) Dusjen som var her, var imidlertid gjort om til et pissoar siden sist. Høh. Den prioriteringen må det være en mann som står for.

Vi får vel ta med utsikten fra hengekøyen også, den var fin. (Som vanlig.) Er det rart man sover godt, når dette er det siste man ser før man sovner?

På kaikanten.

Denne blomsten holdt til i lia oppover til hengekøya. Den var kul. Kan ikke huske å ha sett den her før, men kan det være en eller annen søte? (Gentiana?)

Etter en DEL om og MEN klarte vi å få Villmarkens (påståtte) Sønn ut på prøvetur. Det var en sånn der  Zegul Greenland GT. Det var jo lite tvil om at han skulle ha den, men det var han visst ikke helt klar over selv (ennå).

Men se her. Her er han klar over det, etter en liten runding i bukta. Sjekk det lure gliset...
"Æ ska ha den." Jepp, det skulle han. Ingen tvil om det. Ut med Hasle, inn med Zegul. Stakkars Haslen fikk ikke være med hjem igjen.

Hviledag for deltakerne, betyr at det skjer alt mulig forskjellig - eller man bare slapper av. Her er rockhoppergutta på vei ut på tur med Hallvard Torp.

Selv ble jeg heller med på Jomfrutur til Tinden. Ja, Stein-Evert sin jomfrutur altså, med nykajakken.

I Tinden var det like flott som alltid, til og med kaffe og vafler hadde de der. Gode vafler. Med rabarbrasyltetøy på, faktisk!!! Det gir så klart plusspoeng, feite plusspoeng.

Tilbake fulgte Olav med oss, og han fikk seg en liten seiltur med god bør i kajakkseilet. De ser litt kule ut de der, mulig jeg må prøve et en gang.

Så på fredag, var det tid for maraton. Det var jo den jeg skulle være med på. Egentlig hadde jeg tenkt å delta i turklassen, for det er triveligst. Men så satte de opp racet mot klokka og turen med, og det var definitivt kulest å padle mot klokka med den vinden som var. Så da ble det race. Jeg fikk mast med meg Tom Einar, for jeg husker ennå hvor kjipt det var forrige gang, å padle alene så lenge uten å se en eneste båt eller kajakk. Jeg nådde begge målene mine (slå en mann, og å komme i mål uten velt) så det var helt greit - men jeg gidder neppe å gjøre det igjen før om noen år.

Oppsummert maraton:
- 12 m/s målte Kystvakta på nordsiden av Skogsøya. De lå like utafor det verste hjørnet, der man får retursjø. Der mange fikk retursjø, men ikke vi, fordi jeg har vært der før og er en j@vel på å navigere. Ha ha. Maraton passet meg fint, en del motvind og bølger og fine greier. Og så hadde vi en utmerket maraton-rockelåt vi sang på. Den gikk sånn her:
Paddle rundt Skogsøya!!!
Paddle rundt SkogsØYA.
- I liiike it!
- I loooove it!
Rett og slett så teit at den holdt humøret oppe. :) Funket aldeles utmerket. Og så var det veldig kjekt med selskap nesten hele turen, hadde vært utrolig kjedelig alene. Ja nesten hele da, jeg måtte bare padle av gårde fra Tinden og inn, for jeg måtte på do... Sorry, ikke mer å si om det avtalebruddet der. Må man så må man. (Og tusen hjertelig til de som prekkeverte kajakken min da jeg kom på land, av samme årsak. Ikke tid til sånt.)

Hjemover ble vi noen som slo følge, det er jo alltid trivelig. Her er et gammelt, og et nytt padlebekjentskap.

Og så han her. Det er han der bergenseren fra forrige innlegg. Her tror han faktisk at han skal hjem dagen etterpå, men det fikk vi altså orden på. :)