Bølge- og redningstrening ble til havsuletur!

Hva gjør man når man har bestilt heftige bølger for å trene i, og så kommer dette været? Ja, for jeg hadde bestilt Remi til bølgetur for at jeg skulle få brynt meg skikkelig. Trening på alt mulig, redninger, bølgebølgebølge, utholdenhet, sidelengs og juneimitt. Men så har det altså vært peise flatt i hele helga.

Da vi snaktes om morran i dag var det litt hvitt utfor hos Remi, så vi hadde håp om at det skulle blåse opp. Men neida, mens jeg holdt på uti hagen kom det oppdatering: "Flatt hav blitt".

Nå ga vi ikke opp av den grunn - det kan jo ALLTID blåse opp, og det på null komma svisj, her. Så vi bare la en oppjustert plan. Taen. Der er det flott å trene hvis det er bølger - og hvis det er flatt hav er det fint å padle utover til havsulene - de kunne være kommet.

Så vi kjørte til yttersia, og satte ut. Som vi ser på bildet er det rett sørvestover - fjellene vi ser er nedi Lofoten en plass. Riktig så langt skulle ikke vi - bare til holmene vi ser uti her. Det er dog et stykke - ca. seks kilometer antagelig. GPS'n min viste sju km da vi lå utfor holmen.

Vi padlet utover, det var litt lengre enn jeg husket. Ikke mye sjø eller vindbølger, men etter en vinter på flatt hav i gammelbåt, så var det passelig med bevegelse i sjøen og småbølger fra siden i Inuken. :) Vi syntes havsula drøyet lenger enn vanlig før den kom og speidet etter hvem vi var. DER - neeei, æsj, en måse. DER kanskje - neeei, æsj, en skarv. DER er ho kanskje? Æsj, ei ørn... (Jepp, vi er klar over vi er noe bortskjemt når vi synes ørn er kjedelig. Men i dag var det IKKE ørn vi skulle se.)

Men så kom ho, havsula. De er kommet! Syntes det så ut som det var litt færre enn i fjor - men det kan være fordi det er tre uker tidligere, eller at de har plassert seg litt annerledes i år. Håper ikke de blir færre i hvert fall.

Den er like imponerende flott hvert år.

Lofoten er jo heller ikke så verst å se på, sånn her sett... ;)

Nesten litt som et seilfly?

Et par skarv fløy også rundt og rundt og rundt oss, så vi tok hintet til slutt og fotograferte den også. :) Den er jo kul på sin måte, den også, det er jo ikke dét det står i.

Men denne er liksom et par hakk mer utilgjengelig på en måte... Se nå bare! En annen ting som er litt kult, er at de er åpenbart litt nysgjerrige. De kommer noen stykker i slengen, og tar en runde. Etterhvert kommer de nærmere og nærmere, noen ganger henger de litt i lufta like over, og titter ned med hodet litt sånn på skakke. :) Stilig.

Danse kunne de også.  Det var i det hele tatt nesten litt sånn flyshow, de fløy rett over og hang, ned mot havflaten i glideflukt, rundt og rundt. Utrolig kult!

Jaja, så måtte vi dra innover mot land igjen, det var jo blitt ettermiddag nesten. Ja ikke at vi så på klokka, men man blir jo nødvendigvis sulten igjen. Ikke er det noe sted å gå i land der ute, og ikke hadde det vært lov om det var egnet plass, heller. Her ute er det ilandstigningsforbud hele sommeren, så fuglene skal få hekke i fred.

Ja a propos, så ser vi her skarveberget til venstre, som vi skulle ta bilde av. Men skarvene letta (ses mange til høyre i bildet) før vi kom dit vi hadde tenkt å legge oss for å knipse, så det gikk skeis... Den var mye mer sky enn havsula, pussig nok. De var da ikke det i fjor. :( Vel, da første bølgen letta fant vi det best å ikke vente på flere, så vi svinga derifra så fort vi fikk til og droppa fotoseansen.

Måkene var også passe hysterisk da vi nærma oss de andre holmene. Pussige greier. Mulig det er i startfasen, at de ikke egentlig ruger på egg enda? Sånn at de ikke har noe som holder de igjen på holmen i like stor grad? Eller hva?

Her er det ikke lov å ilandstige. Så jeg har bare ilandglidd, og hatt baugen fast mens jeg spiste min mat (ikke på fat).

Så var vi tilbake ved Taen, og tok turen innom stranda der for å skifte litt på utstyret, og sette i gang litt trening. Det er nemlig smart å gjøre når man er litt sliten og sånn har jeg hørt rykter om, så derfor gjør man det _etter_ tur istedenfor før. Her gjorde jeg sannsynligvis det kunststykke å ødelegge vanntettkameraet, det var litt dumt. Men nå er det lenge siden jeg har drept et med saltvann, så det var vel nesten på tide til meg å være.

Hjelmen var ikke egentlig med fordi jeg var så redd for å skalle i noe, men jeg trodde jeg skulle feste GoProkamera på hjelmen for å filme. Hadde imidlertid glemt å ta med festet for å klipse det fast på hjelmen, så det ble ikke... Men jeg tok den på for rullings, da jeg mente å minnes noen steiner i fjæra her. Jeg synes jeg er fantastisk matchende! Det skal jeg nå ha selv om jeg ikke har så synlige farger sånn ellers. ;)

Sånn her så det ut under vann. Jeg var en del under vann. Jeg bantes en del under vann. Jeg fikk det nemlig for meg at jeg skulle reentre og greier. Det som var litt tøft, var at når jeg plagdes og tenkte at nei nå må jeg ha luft, så var det bare å stikke hodet over vannflata og puste. Ha ha. Hadde muligens mye luft i drakten, eller no.

Velvel. Først fikk jeg ikke til å rulle, fordi jeg var på feil side. (Jeg har jo bare øvd på det én vei.) Og på turen hadde jeg nevnt såvidt for Remi at jeg kanskje burde lære meg den andre siden, men det syntes han ikke. For da han lærte den hadde han fått beskjed fra de som hadde peiling, at det skulle man vente med til man hadde klart den ti ganger på rad på den første siden.

Men i og med at jeg lå feil vei hele tiden, og det tydeligvis ikke var bare å bytte når man reentret (altså ikke hadde fart fra over vannet og ned/rundt), så ga jeg til slutt fanden i hva Remi (og andre) hadde sagt, og gjorde som jeg selv vil. Så jeg bare tenkte "hvordan blir nå dette her", og så tok jeg åra sånn som jeg tenkte at det var jeg gjorde på andre siden, bare motsatt liksom - og vips så var jeg rundt.

Sånn bare for å sjekke om det var tilfeldig eller det virkelig var så enkelt, så tippet jeg rundt og gjorde det en gang til. (Ikke helt med vilje egentlig...) Jepp. Så da har jeg to ganger gått rundt uten at det var med vilje - altså litt stressa situasjon - og rullet opp. På galsiden.

Sånn er det med den saken, klapp på skuldra og alt mulig. Nå er jeg rett og slett på grensen til blærete, og det har jeg all grunn til etter min mening. (Jeg blir tidsnok jekket ned av meg selv igjen, så.)

Film fra turen kommer nok, men det må bli seinere. :) Mye som skal klippes bort. :)

Onsdagspadling, alternativ rute

Vesterålen Padleklubb er i gang med årets onsdagspadling! Det startet sist onsdag, men jeg ble først med denne uka. Vi var seks stykker som satte ut i sjutida. :)

Bevis - det er vår! (Remi har tatt vinterskjegget.) Ellers har han nå økt til TO kamera tapet fast på åra, det var visst en test på bildekvaliteten i forhold til hverandre. Jeg har glemt å spørre om resultatet.

Så bar det av gårde på alternativ rute. Ja, for vanligvis går racet rundt Børøya, men noen dager har vi alternativ rute med turleder. Det hadde vi i dag, og turen skulle gå til Risøya var meningen.

Foto: Remi Nyheim

Her kommer i forbi det som snart blir det nye klubbnaustet. :D Nr. 2 fra høyre av den røde rekken. Det tror jeg kan bli veldig bra! Da må vi ha dugnad (det er jo gøy!) og får oss et samlingspunkt.

Og så - guess who! Alkekongen! Ja nå tror jeg vel ikke helt at det er den samme som på lørdag, dette bildet er jo tatt en halvtimes kjøring unna. Men det er nok en alkekonge, dette også. Så vi har nok noen av dem her i Vesterålen for tiden. :) Jeg synes det er veldig stas! Den har seilt høyt opp på favorittlisten. :)

Vi hadde skikkelig dramatisk vær på turen. Regn, hagl, oppholdsvær. Sol og byger.

Regnbue...

Riktig så strålende flott var det! Jeg kjørte heimefra i sol og med sommercaps, hadde til og med et lag mindre ull enn i hele vinter. ;) Angret litt på det en kort stund, men det var absolutt levelig. :)

Noen måtte ha en puff for å komme over en grunne. Andre ligger så lett i vannet at vi bare flyter over. :D *glise* (Ikke sant, Tone?)

Iland på en strand, likevel litt plundrete ilandstigning, var en del stein og tang siden det var såpass stor fjære. Men ellers veldig fint! Litt hustrig, men folk hadde med seg ekstra jakke eller fjellduk, så det gikk fint. Særdeeeles lang pause ble det dog ikke.

Anonymus hadde maske også, skulle ikke fryse i ansiktet med denne.

Foto: Trond Fjeld

Jeg tok en liten omvei, så jeg ble visst bare linselus på dette bildet siden jeg kom etternølende til stranda.

Litt seinere var det blitt litt mørkere og mer hustrig. Men fint var det likevel!

Foto: Remi Nyheim

Så var det å padle tilbake igjen. En kort tur, men trivelig. Fikk sett klubbnaustet og alt. Jeg hadde med meg for å rulle, men det fristet ikke ved øya for der var det så hustrig, og her husker jeg at det pleier å være litt gurgas på/i vannet, så jeg droppet det. Da vi hadde fått kajakkene på taket så jeg at det var lurt - brunt gurgas på dem, alle sammen. Gurgas-rulling liker jeg ikke.

Ingen film denne gang, hadde ikke ladet fjernkontrollen til GoProen så jeg lot den være hjemme.

Med Pingla fra Ofoten til Verholmen

Ikke allverdens stasvær på lørdag, men på tide med en padletur. Uka har vært full av alskens greier, så nå måtte det bare bli en tur. Hvis dere aner noe bak meg i bildet...

Så er det Ofoten-pingla som omsider ble med på tur! :D Sist han kom var det store ord og mye snakk, men da det bar til stykket så feiga han ut og kjørte heim igjen, og jeg måtte padle alene. Spenningen var derfor stor denne gangen, da han hadde lovet å prøve seg på rulle i sjøen, for å få tilbake betegnelsen Villmarkens Sønn. Vel, han kom seg i hvert fall på sjøen som vi kan se.

Årsaken til dette langveisfarende besøket tross værmelding om gråvær, var dette her. Sikkerhetssamling i Vesterålen Padleklubb. Det kom flere langveisfarende, nesten like mange som fra vår egen klubb faktisk. Håper de følte det var verdt turen.

Fant forresten denne i fjæra før vi satte ut. Det er den mest intakte jeg har funnet noengang, en del av piggene satt fortsatt på. En sjømus. Eller ja, skallet av noe som har vært en sjømus, altså. Ganske fint, egentlig.

Denne her så veldig interessant ut på avstand, definitivt mindre interessant på nært hold... Men man må jo sjekke, det kan jo alltid være noe kult!

Stein-Evert (aka Pingla fra Ofoten, tidligere Villmarkens Sønn) hadde en kul stang å sette GoProen på, teleskopstang. Så veldig kjekk ut for filming under vann bl.a. Må vurdere å få meg en sånn etterhvert, kanskje.

Det var merkelige forhold denne dagen, har ikke opplevd sånt her i området før. Det må ha vært en sær vindretning, antagelig. I perioder lå i vi helt i stilla, mens det til tider var vind så sterk at den tok skikkelig tak sideveis, eller man måtte padle på for å holde fart hvis man hadde den imot. Noen steder tror jeg det var fallvind, rett og slett. Vel, her tar vi en snacke- og fb-pause før vi skal padle fra Verholmen og inn til land igjen med vinden rett imot. Det var nok lurt, for den var sterkere enn forventet!

Da vi var straks over oppdaget jeg noe rart foran oss. Kunne ikke sette fingeren på hva det var, det lå to måker der og så en rar ting. Et øyeblikk trodde jeg at det måtte være stjerten på en tredje måke jeg så. Men nei - det var nok en alkekonge!!! Det er tøft, det har jeg aldri sett før. Det er visst ikke så uvanlig at disse kommer ut av kurs og havner medtatt på land og så dauer de, men denne her var kvikk og rask. En snartur oppe, før den dykket ned igjen på jakt etter uvisst hva. Dette var stas! (Ses i filmsnutten som peking og "ka e det slags fuggel!")

Vel over og ved land må Facebook sjekkes for respons på bildet... Joda, det var allerede kommet flere klikk på liker, og kommentar om at man var misunnelig på kameraene på dekk! Skjønner ikke hvordan jeg klarer meg med min særdeles lite smarte turtelefon... (Som jeg ikke trenger å lade mer enn en par ganger i måneden...)

Pingle i kjent positur. Her var det et motiv. Det kommer nok mer bilder og film i bloggen hans etterhvert, så vi får se hva dette ble slags bilde til slutt. :) Forhåpentligvis.

- En liten tur til Sjøhussenteret for å få litt mer bølger, ikke bare vind. Litt mer ble det, men ikke voldsomt. Surfing i minien uten skeget nede var ikke morsomt. Den går jo alle andre veier enn framover. Da jeg tok skeget litt ned ble det straks bedre da. Jeg bare innbilte meg å ha lest at man ikke burde ha det nede på surf. Vel, de om det.

Her er forresten en liten filmsnutt fra turen. Litt grått og kaldt i dag, så fjernkontrollen var ikke veldig medgjørlig, og da ble det ikke allverdens kul filming heller.

Så måtte pingla til pers, og han prøvde som tidligere annonsert på å rulle. Villmarkens Sønn har gjenoppstått. Jeg tok en rulle selv, men da var kameraet dessverre fritt for batteri. Stein-Evert prøvde å filme under vann, men det var såpass dårlig sikt at det ikke ble noe særlig. Men - jeg har gjort det - igjen. Nå skal jeg snart prøve om det går på andre siden også.

Så trenet vi begge på litt egenredninger, cowboy og sånt der. Filmsnutten min er ikke redigert, for det var jo akkurat sånn det var. Det gikk ikke som smurt - og nettopp derfor er det jo vi øver på det. Så går det mer som smurt etterhvert. Ikke rare bølgene som skal til før det blir en større utfordring å komme seg nedi. :) Det er også svært nyttig å kjenne hvor kaldt det er i vannet og hvilken effekt det har.

Sjekk også Stein-Evert sin blogg. Egenredning HER og rulleforsøk HER, for en god latter. :)

Aktivitetslederkurset

Aktivitetslederkurs. Forrige innlegg (HER) var skrevet før kurset. Litt om hvorfor jeg meldte meg på, hva jeg var spent på og sånn. Her blogges selve kurset. :) Geir Steinar som jeg kjente litt fra før (Lofotenturen og Guvågturen i fjor var vi begge med på) bodde heime, mens jeg og de fire fra Reine bodde ilag på ei sånn her hytte på Ørsvågvær Camping litt utenfor Kabelvåg i Lofoten. Været var aldeles nydelig da jeg kjørte nedover fredag ettermiddag. Det lovet godt.

Hytta var helt elementær og ikke akkurat nyoppusset, men når vi bodde såpass mange ilag så ble det ikke mange kronene på hver og vi hadde alt vi trengte. Helt greie forhold. Og når utsikten var som på bildet så blir det jo nokså ubetydelig hvordan hytta er inni uansett. :) Vi fikk hilst på hverandre på hytta og pratet litt sammen vi som bodde der, før vi tok tidlig fredag kveld alle sammen. Vi var klare for kurs!

Teori - kjør på, klar for notater!

Lørdag startet med noen timer teori, ispedd litt film, diskusjoner og sånt. Typiske kursgreier. Den største overraskelsen her var vel hvordan jeg reagerte da ordene "vi", "padle" og "Gimsøystraumen" ble sagt høyt i samme setning. Jeg hadde gruet meg hele uken, siden vi fikk mailen der det sto at vi skulle det, men at det satt SÅ langt inne var jeg ikke helt klar over. Jeg hadde tenkt å bare late som ingenting så lenge som mulig, men fant ut at det var en god idé å si ifra at dette ikke kjentes bra ut, og hvorfor.

Det hele bunnet i en episode fra min tur nr 2 i egen kajakk, hvor jeg ble slept inn i en straum. Sleperen satte så kursen oppover motstraums, mens min kajakk lå helt på tvers. Det endte selvsagt med at jeg gikk rundt, midt i straumen, i sakte film, og trodde jeg skulle dø. (Gjorde åpenbart ikke det da.) Episoden var såpass traumatisk at den ikke ble nevnt med et ord i bloggen etterpå...

Vel, nok om teori, det er praksis vi liker best - særlig i sånt vær. Her rigger jeg GoProen til på hjelmen for første gang. Knøt den fast med et tynt tau til hjelmen også, just in case. Selv om festet virket solid satt fast, så er nå plast plast. Kan knekkes.

Etter lunsj kjørte vi til brua over Gimsøystraumen, og kom oss omsider på havet! Synes egentlig kajakken til Geir Steinar er ganske kul, selv om den er gul. Han trives også veldig godt i den, virker det som. En del av bildene har oppoverbakke, men det var ganske flatt altså. :) (Det er vidvinkelen på GoProen som lager bakke.) Helt peise vindstille! Og straum... Gimsøystraumen går i 4,5 knop på det sterkeste.

Samling! Jann er helt motsatt av søringene jeg var på kurs hos på nivået før, når vi skulle samles. Det synes jeg slett ikke er noe minus for å være helt ærlig. Riktignok samling - men kom man nærmere ham enn en meter eller så, begynte han å bli litt sånn vill i blikket, he he. "Ikke flåte!!! Vi bare samles!" Deilig!!! Sørpå kunne de jo ikke snakke til gruppen om ikke absolutt alle lå helt peise tett i flåte. +Irriterende. Sikkert praktisk (muligens) om man er 30 stk og skal nå med stemmen til alle sammen, men ellers... Nei takk. (Ja hvis man ikke trenger det av en eller annen god grunn. da. Det er greit nok.)

Motoriserte båter hadde han heller ikke noe veldig til overs for (ikke jeg heller). Denne her var nemlig nærmere enn det ser ut på bildet, GoProen gjør jo alt så mye mindre og lenger unna. Frekkis-båt, krysset plutselig over foran oss. Dette er forøvrig Brattholmen. Det er på vestsiden av denne at straumen er aller sterkest. Jada, så dit skulle vi så klart. *Grøss* Jaja, det var jo ingen bølger å snakke om, så noe måtte vi jo ta oss til.

Her ligger vi fint i le for straumen bak Brattholmen. Til høyre her går straumen forbi, og her skulle vi padle ut og snu. Fenomenalt - not. Jeg liker ikke straum. Straum er totalt uberegnelig, holder på her og der og hit og dit, og ombestemmer seg hele tiden. Og noen ganger kommer den snurrende og prøver å få tak i ting for å dra det ned. (Å jada, det gjør den, det bekreftet egentlig han ene som var uti i løpet av dagen! Straumen tok tak, kjente han! Så det!)

Bildet er ellers et bevis på at jeg kan finne på å sculle uten å få beskjed om det... Viktig informasjon.

Og dette bildet er ren dokumentasjon på at jeg også var uti der og snudde. Har snudd, eller noe. Jeg skjønner ikke mer av straum nå enn jeg gjorde før, men det er nå så. Jeg har prøvd, og jeg verken daua eller ble dratt til havs. Det er kjekt å vite.

Men her ser vi hvor langt folk forsvant når man tippet rundt. Ja, for man ser jo ikke den som er tippet rundt... Her er altså baugen av min kajakk - en gul til venstre - en rød til høyre - OG så er det enda en til høyre, laaangt borte, som man såvidt kan ane når man vet at den er der. Så jeg gir meg nå ikke helt på at straum er straum, he he...

Så, skulle vi plutselig padle rundt denne Brattholmen. Veldig morsomt (not), her drev det og evjet seg rundt. Bakevjene var jo trivelige å ligge i. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg er så livredd for at den straumen bare skal rykke meg med av sted, for jeg padler jo fortere enn den, og kan det et godt stykke. Selv i den treige båten. Vel, vi padlet rundt noen ganger og det var morsomt når man hadde rundet, for da fikk man litt kul fart.

Joda, dette bildet ser ganske likt ut. Og vi var jo rundt flere ganger. Sånn var det å gå gjennom GoProbildene, den tok bilde hvert minutt. Og et par steder lå jeg visst en stund før jeg padlet videre... Jeg kan telle på bildene hvor mange minutter... Jeg tviler på at jeg blir noen straumpadler. (Men jeg har allerede booket medpadler for å dra til Erikstadstraumen for et oppgjør der. Fortsettelse følger nok en gang...)

Så skulle vi over straumen igjen, og bort til skjæret til høyre der.

Fint å ligge bak skjæret. Men det er jo kjedelig å bare ligge der. Så var det en sånn bakoverstraum i straumen som gikk oppover mot den dingsen som sto lenger bort. Noe stein og skjær og greier. Så skulle folk padle opp der. Og til venstre for skjæret vi ser her, kunne man øve videre på den der snuingen.

Fin dag, fine kajakker, fin bru. Fint å kose seg i sola.

Jeg padlet opp til den der dingsen for å ha det gjort, her skulle man liksom kunne ligge i ro, med baugen om så helt inntil pålen. (Jada, jeg var borti. Sånn at det var gjort.)

En velfortjent pils i solnedgang etter kurset. Og nei, dette var ikke noe fyllekalas, det er altså helt sikkert. Etterpå hentet vi pizza i Svolvær, spiste og tok kveld, kort fortalt. Langt fortalt ville blitt omlag det samme... Vi var helt ferdig for dagen. (I hvert fall ikke rart for min del som hadde hele kroppen i alarmberedskap i flere timer i kajakken.)

Solnedgangen så mer sånn her ut på ordentlig! Veldig fin! Fenomenalt plassert hytte! :D

Dag to. Teori først, så litt spising og så i kajakken. Det hadde omsider blåst litt opp, og vi satset på å få litt bølger når vi kom lenger ut. Etter en vinter med kun padling på flatt hav og i superstabil båt, så jeg ikke bort ifra at jeg kunne bli litt nervøs i bølgene. Så jeg tok ondet ved rota, gikk rett ut i havet, dyppet meg under, opp i båten med kameratredning - og så en dypp til under ved hjelp av kameratbaug. Ingen grunn til å frykte å gå rundt, altså. Ferdig.

Her ser vi forresten hendene mine med sånne open mitt padlevotter. De var ok, men litt ekle sammen med muffene, ble litt redd for hva hvis jeg plutselig trengte hendene.

Det var slett ikke ille. (Vel det var såpass at vi snudde innover da vi skulle runde holmen, men det hadde vært ok om man bare kunne padle, ikke kurse samtidig.) Og deilig å kjenne ørlite bevegelse i sjøen. (Sånn forståelig bevegelse, i motsetning til straum...) Men jeg må jo hele tiden ta meg i å ikke padle av gårde til havs, for farta går jo automatisk opp når det er gøy, da våkner jeg liksom. (Eller det er for mye bølger så jeg er redd og ikke tør annet enn padle rett imot, det har jo skjedd...)

Sandro tror jeg hadde en suspekt plan, for han lå flere ganger langt bak - så jeg ventet, og når han da kom opp til oss så bare gliste han lurt. Men tror han ga opp hva enn slags plan han hadde, for han sluttet etter noen ganger. ;)

Så kom vi til en holme med en stein som vi skulle imellom. Hva er disse greiene med å alltid skulle ut i straumer og imellom og mot steiner og skjær som bryter og sånt? Kan vi ikke bare padlepadlepadle i bølgene hvor det er gøy? Må vi risikere å knuse kajakkene, absolutt? Det er en eller annen kode her jeg ikke har fått, for jeg forstår ikke moroa med det der. Mulig det kan ha med karbon- og billigkajakkene i mitt rederi å gjøre...

Sånn kursmessig, hvis noen lurer på om vi ikke lærte noenting, så var det litt praktisk oppgaveløsning underveis. Den ene etter den andre måtte lede gruppa videre herfra til derfra og sånt. Se an været og omgivelsene. Sikkert helt riktig pedagogiske oppgaver. Men jeg er ikke fan av sånne liksomgreier som er så populære på kurs. Jeg ville aldri ledet en gruppe her uten å ha sett kartet først, for eksempel. Uten å HA kart. Og så videre. Så jeg imponerte neppe på dette. Jeg bruker så lang tid på å klare å engasjere meg i sånt, at folk tar over i mellomtiden. Og da er jeg bare glad til...

Her var det sånn hvittvann og litt bølgebryt og sånt for de som ville teste det. Jeg var bare framme og så hvordan det der hvite vannet ser ut, sikre at jeg ikke hadde misforstått hva han mente. Jeg er bare SÅ klar for å padle i bølger, men det var jo ikke det jeg skulle lære på kurs. Så da gadd jeg ikke dra ut her for å få en liten smak,  da ville det blitt enda verre å måtte padle innover igjen. :( Jepp, jeg har booket medpadler på bølgetur også - det blir ved første anledning!!!

Så var det kronglete ilandstigning på en holme. Pause på land. Elingen vi ser her var skyld i at vi ikke fikk padle i bølger rundt en holme tilbake. Jeg kjenner at jeg har lagt den for hat, den elingen.

Whatever, vi var i land og snacket. Her får vi demonstrert noen korte slepedingsedangser man kan ha på kajakken.

Og vi fulgte selvsagt nøye med...

- Og så padlet vi innover tilbake mot hyttene. :( Det gjorde vondt i padlesjela. VONDT. Jann syntes vi var så dårlige på teknikk at vi måtte padle bortover langsmed her tettest mulig oppi berget for å øve. Ja, det hadde han jo forsåvidt helt rett i, i hvert fall når det gjaldt meg. Man blir ingen tekniker av å padle Inuk. Jeg har øvd bittelitt når jeg har padlet i gammelbåten i vinter, men ikke mye. Sånn når jeg har kommet på det, liksom.

Så var vi ferdig, og padlet tilbake, her har jeg fått med alle sammen på bildet. :D

Jeg meldte meg nok på kurs riktig sted, det tror jeg fortsatt bestemt. (Og det var et bevisst valg at jeg tok kurset der.) Objektivt sett var kurset bra, og mye fornuftig ble både sagt og gjort. Flink kursleder, som til tider faktisk imponerte litt. Og særlig kjekt at vi bodde flere ilag på ei hytte - da trenger kurset kortere tid på å "sette seg" blant deltakerne fordi man rekker å bli litt småkjent før start.

Men den kursstigen til Padleforbundet får jeg altså mindre og mindre respekt for jo flere kurs jeg tar. Hver gang gruer jeg meg litt i forkant og tror at dette blir i overkant utfordrende for meg (jeg kan jo "ingenting" og alle er så mye flinkere enn meg) og nesten ikke til å holde ut. Lurer på om jeg burde meldt meg på i det hele tatt. Og hver gang drar jeg hjem og lurer litt på hva jeg ble snytt for, på et vis. Det må liksom skulle være mer, etter alt man har hørt. Men det man har hørt er vel summen av alle kurs, og alt det er det ikke plass til på bare ett? Antagelig?

Jeg trodde jeg skulle føle meg mer rustet til å lede turer etter dette kurset. På det punktet har det vel ikke skjedd så voldsomt mye - annet enn at jeg har tenkt å fikse det sjøl. Ta ansvar for egen læring. Jeg har en plan... Jeg vet jo hvor skoen trykker. (Gjør jeg?) Verst er det kanskje at opplevelsen i grunnen frarøvet meg all respekt for aktivitetsledere. Det oblatet betyr ingenting for meg lenger.

Det er forresten en annen ting jeg pleier å lure på etter kurs. At jeg kanskje kan noenting selv? Er det mulig? (Ja det er det da for svingende. Note to self. Fort å glemme.)