I dag har det blåst og snødd og vært det kjipeste været hittil i påsken. Så jeg har mest bare sittet inne og planlagt en sommertur jeg vurderer å ta, og ellers vært sur på været. Men plutselig ble det så lyst i stua! Jeg kikket ut, og der var det blå himmel. Inn det andre vinduet kom det sol!!! Ikke et øyeblikk å miste. Sola hadde riktignok kommet seg bak en sky før jeg var utpå, men det var totalt uinteressant når jeg først hadde tatt solbrillene med. (Blir egentlig enda mer farger når man ser gjennom solbriller?)
Joda, det var fint. Masse flotte skyer, og sundet lå flatt. Nesten så man kunne undres om jeg bare hadde innbilt meg været tidligere på dagen.
Men det er ikke tvil om at det har snødd mye denne påsken. Snøen ligger tjukt. Jeg undret meg litt på hvordan jeg skulle få kajakken opp til naustet igjen, men... Den tid den sorg. Her fant jeg meg et grunt område hvor jeg kunne sjekke "formen" hva gjaldt støttetak og diverse. Tjæ, ikke topp stilkarakter akkurat.
Jeg har forskjellig slengende på dekk. GPS, Yt (mat og drikke samtidig, én ting å huske istedenfor to) og et par vanntette dingser. GoPro og ekstraåre.
Vel, etterhvert kom det et par snøfnugg så jeg vendte om. Jeg padlet nemlig ikke med buff på hodet fordi det er så kult, men fordi jeg ikke fant lua da jeg skulle ut. Og siden jeg trodde jeg skulle padle i sol, gadd jeg ikke lete så lenge, trodde jo det skulle være varmt. Det var det ikke, det kom is på kajakken. Fint men kaldt.
Etterhvert bytta jeg rett og slett til neoprenhetta. Den er fin og varm, men jeg blir sprø av at hørselen nesten forsvinner i den. Og så går den delvis foran munnen, jævla irriterende. Så den bruker jeg egentlig bare når jeg vet at jeg høyst sannsynlig ender opp i vannet, frivillig eller ufrivillig. Som dere kan se av masken jeg har tatt på her, var det frivillig denne gang.
Jeg måtte nemlig sjekke om jeg husker egenredning fremdeles, og hvordan det funker med denne kajakken. Det gikk, dog ikke imponerende fakter. Prøvde først med en sånn der cowboygreie hvor man starter bakerst på båten, men det tar jo år og dag å humpe seg framover, og så glemte jeg å holde trekket opp etter kort tid, selvfølgelig. Jaja, jeg ville ikke daua tvert om jeg tippet på flatt vann i hvert fall.
Etter en del testing av diverse greier, fant jeg ut at det var like greit å teste rulle i sjøvann. Det må jo til før eller senere.
Og jeg gjorde det fanden meg også! Uten et menneske i nærheten! Helt usannsynlig, godt jeg har bildebevis ellers ville jeg antagelig ikke trodd det selv.
Dessverre viser filmene (jada, jeg prøvde TO ganger) at jeg overhodet ikke gjør som jeg skal, men det er ærlig talt ikke nøye når man prøver i nærmest isvann.
Så, for de som liker mer bevegelse i bildene så har jeg laget en filmsnutt av denne særs korte turen, se over.
Jeg har lenge vært nysgjerrig på hva det er oteren Otus driver med i naustet. Men han er jo der kun om natta har jeg etterhvert funnet ut, så det er ikke lett å si. I går kveld bestemte jeg meg for å overnatte i hengekøye i naustet, for å sjekke det litt nærmere. Litt skummelt, når man har hatt mareritt om oter som gikk til angrep, helt siden man var liten - men det var jo eneste måten jeg kom på, siden oteren er et nattaktivt dyr.
En liten test om termokoppen var tett viste at det var den slett ikke, spruten sto alle veier så det viste seg lurt å teste i vasken... Hadde ikke vært morsomt om det sprutet kakao på alle tingene.
Litt utstyr må man ha når man skal sove hjemmefra. Camp-votter, sovepose, lugger (trodde det skulle bli kaldt på føttene i soveposen), buff, telefon, GoPro, vanlig kamera, to bøker, hengekøya - og det nærmeste våpen jeg klarte å finne i tilfelle angrep - hårspray...
Det gikk nokså greit å få opp hengekøya, selv om det var mørkt. Den har eget rom for å stappe liggeunderlaget inn i, det funket bra. Liggeunderlaget isolerte nok godt, for da jeg merket at det begynte å bli kaldt så viste det seg at jeg var havnet utafor liggeunderlaget. Flyttet meg på plass igjen, og da ble det helt ok temperatur selv om det ikke er sånn skikkelig vinterpose jeg har en gang.
Dette lille lyset er GoProen i hjørnet som har tatt. Her er jeg kommet inn i hengekøya. Goproen sto på for å ta timelapsebilder, for jeg skulle jo være her hele natten så det kunne bli kult med en timelapsefilm av når det blir lyst. Og, for alt jeg visste kunne det jo være det var tidlig på morran Otus pleide å være her, da ville det kanskje være lyst nok til at GoProen fikk bilde av ham.
Inne i hengekøya. Myggnettingen trengte jeg ikke akkurat for myggen, men det var nå greit å ha et "gjerde" imot Otus og snø som kanskje ville fyke inn i naustet i løpet av natta. Jeg sleit litt med å finne att og fram på hengekøya, syntes litt at jeg fikk hodet ned og føttene opp uansett hvilken vei jeg lå... Men det betyr sikkert at jeg lå flatt.
Det blåste en del, kjørte noen biler forbi. Men jeg sovnet. Etter en stund våknet jeg av et mareritt. Jeg hadde drømt at Otus hadde kommet inn i naustet, og gnafset på hengekøya.
Havet hadde i mellomtiden kommet så "nært". Det plasket så veldig. Sikkert blitt flo? I det fjerne i hjernen ante jeg at jeg hadde hørt en lignende plaskelyd før, meg jeg koblet ikke helt...
Ikke før det etter en stund prustet like ved...
Otus var kommet! Horrible hyene så redd jeg ble!!! Han snuste i lufta, snuste og snuste. Men til slutt hørte jeg mest bare min egen puls... Bankbankbank. Nei og nei, nå kom det til å bli som i marerittet! HJÆLP! Bare en ting å gjøre - ringe pappa!
Ja ikke at han kunne gjøre noe fra eller til, men han kunne finne på å være oppe i totiden på natten - og jeg konkluderte kjapt med at hvis jeg pratet så ble Otus sikkert skremt. Og puh, det virket!
Så jeg aner fortsatt ikke hva Otus driver med i naustet om natten. Jeg skjønte jo at jeg ikke ville komme til å få sove særlig godt i naustet mer, så jeg pakket ihop og gikk hjem... GoProen så ut til å ha stoppet, så den tok ikke mer bilder heller. Forøvrig lynte og tordnet det da jeg gikk opp til huset, så det var nå det beste å gå hjem uansett. Har teltet i lyn og torden én gang for mye, så det synes jeg ikke er noe stas.
Konklusjon:
Otus angrep ikke - og jeg overlevde. Uskadet. Aner fortsatt ikke hva han gjør om natta - og han skal kanskje få lov til å holde på med sitt, i fred... Og hengekøya virker fint som den skal. :) Det var ikke kaldt å ligge ute. (Med tre lag ull inni soveposen og inni et naust, men dog. Trodde det skulle være verre.)
Snedig vær i dag. Da jeg sto opp var det hvitt ute, men straks etterpå klarnet det og ble finfint! Flatt og blått! Yr sa stadige kulinger på tekstvarslet, men jeg konkluderte med at det måtte være helt andre steder... Ut på tur!
Ikke kjempelett å se, men her i bildet ligger det to svaner. De traff vi vel på fire-fem ganger... Hver gang lettet de og fløy et stykke videre - hvor vi da traff på dem litt seinere. De var nok litt trege i oppfattelsen, som ikke skjønte etter gang 2 at vi var på tur bortover den veien, rett og slett...
Ja, så kom det en eling og det var hvitt i luften igjen plutselig. Jeg så jo forsåvidt det på værradaren, den var helt prikkete med små elinger her og der som kom inn fra vest. Jeg synes det er ganske kult når været skifter sånn, egentlig, mye kulere enn når det er bare jevnt grått for eksempel.
Foto KH
Brygge. Tøft.
Inuken var akkurat for brei til å komme gjennom der, he he. Men han ble ikke sittende fast, da.
Jeg prøvde en ny vri med GoProen i dag, hadde den festet bakpå. Jeg tror egentlig det var ganske ok, da slipper folk å se trynet mitt hele tiden, samtidig som det er en person med i filmen/bildet hele tiden - og man får se utsikten jeg ser. Tror jeg kommer til å bruke det en del sånn, faktisk. Trodde egentlig det skulle bli fiasko, positiv overraskelse.
Så kom sola igjen, ei stund var det vel snø og sol samtidig, til og med.
Her er det som regel tørt når jeg padler forbi, men i dag gikk floa helt inn til veien så da måtte jeg jo padle opp her. Sånn siden det gikk an, veien er jo ellers lite interessant...
Foto KH
Ooog så kom det snø i lufta igjen...
Etter hvert ble jeg nesten sensurert. Kamera snødde til, helt til hele ruta var dekket - da falt visst alt av, samtidig. :)
Her har vi straks nådd fram til Jennestad Handelssted, som var målet for turen. Været fristet imidlertid ikke til å gå i land eller pause noe som helst, så det bar rett i retur.
Jeg er litt spent på hvor lenge bygget til venstre kommer til å stå. Synes det har ramlet litt mer ihop for hver gang jeg er forbi her.
Og gjett, joda, så ble det sol igjen. :D Sjekk forøvrig de kule skyene der borte.
Litt utenom det vanlige å komme til en sånn snøkant når man skulle i land. Floa gikk helt opp til snøen, og den lå tjukk der. Så det ble litt grynning og banning, men det er nå uansett bedre å kunne dra den på snøen enn å bære.
I dag var det i hvert fall ikke tvil om jeg skulle på sjøen eller ikke. Det var helt blikkstille. Litt byger som gikk hit og dit, men det så spredt ut på værradaren. Her er det MS Vesterålen som kommer forbi i det jeg skal sette ut. Sporet som går ned til sjøen er Otus som har laget, jeg brukte det samme til kajakken.
Mot Sortland var det dramatiske scener, med mørke og lyse skyer, sol og byger i stadig veksling. Men jeg dro ikke den veien i dag heller. Sjøsiden av Sortland by står for meg som noe av det trasigste. Det er jo mest bare fyllinger og dritt.
A propos dritt, her er et flytende søppel jeg traff på min vei. Kunne vært kunst.
Hva skuer jeg? Ikke godt å si, jeg måtte fram med kikkerten mange ganger i dag. Den skal jeg begynne å ha fast med, den er kjekk å ha. Så to lom i dag, ei ørn som ellers ville bare vært en suspekt prikk, og identifisert sel og oter. Alt ved hjelp av kikkerten.
Her hardet vært sceneskifte siden forrige bybilde. En truende eling, som gjorde at jeg satte kursen videre innover mot Kvalsukan istedenfor bort til Fiskholmen som jeg egentlig hadde tenkt meg. Greit å ha land å manøvrere etter, hvis man plutselig befinner seg i tett snødrefs.
Det var mye som fløt i og på vannet i dag. Her ei fjær, det er veldig dekorativt på stille vann. Et par dråper på, som glinser i sola. Men veldig vanskelig å ta bilde av, for det var helt forskjellig fart på ei fjær og en kajakk, oppdaget jeg. I tillegg til fjær og søppel, var det mange kråkeboller som kom flytende. Ca. 2-5 cm i diameter, altså ganske små. Lurer litt på hvorfor det.
Det er veldig klart vann for tiden, man ser godt dypt ned i vannet. En annen ting jeg oppdaget med kråkebollene, var at på sandbunn så klumper de seg sammen på de større steinene som er. Hvorfor det, tro?
Tilføyelse, jeg sjekket med min faste ekspert på sånt, og hun sier følgende:
"D e førr at dem beite på alge som veks på stein, e for mye bevegelse og friskjon i sanda tel at alge kan vokse der." og "Vess du lure på nåkka innen biologi så kan det som regel førrklares me mat, sex eller begge dela". Det tror jeg på.
Det var i grunnen perfekt vær i dag. Det blir så mye fint i farger og lys og ikke måte på, når det er skiftende vær. Rått. Dette er et lite skjær rett utfor Kringelneset.
Kringelneset er det litt styr om for tiden, står en del i avisa og sånn. Grunneierne vil bygge boliger der, mens de som allerede har boliger der vil at det skal bli mer et slags tur-/friområde for byens befolkning. Sånn cirka, har ikke fulgt så nøye med. Det sto også at mange padler kajakk hit - har vel ikke sett så mange her jeg, men jeg er jo minst én som er her et par ganger for året. Dog med sjelden ilandstigning.
Ei fjær til, på speil av skyhimmel. :) Fjær på vannspeil er en favoritt, uten tvil. ;)
Videre bortover er det ikke så spennende egentlig, da kommer man forbi hus og vei og man hører trafikkstøy. Så jeg padlet ikke så langt før jeg snudde. Men det var nå noen snedige ting å se, for eksempel denne her. Godt reipet fast nede ved fjæra... men den så nå ikke ut til å være i stand til å dra så langt uansett...
I dette naustet er det antagelig enda bedre tørrfisk-tørk enn det er i mitt. :)
Og her, har de hengt opp alle kjettingene sine til tørk... ? Warum? Weiss nicht.
Kul stake, lys og mørke. Elingen der borte kom stadig nærmere. Den så stor og heftig ut. Best å vurdere retur over sundet før sikten ble vekk?
Det var et par seler utfor her, de fulgte meg ganske lenge. Det er litt morsomt med sånne følgere, som holder seg litt bak. Man føler seg litt paranoid, men så når man akkurat begynner å tro at man er helt sprø, så får man øye på hodet som stikker opp lenger bort, he he. Trivelig med selskap. Så en oter også, såvidt. Den er jo også nysgjerrig, men følger ikke etter på samme viset.
Heia Kjell!!! Velkommen tilbake!!! Godt å se deg!!! :D
"Jo takk, men det er nå litt kaldt på føttene. Vil gjerne ha vår snart. GNÆLLL!"
På tur over sundet kom elingen stadig nærmere. Den var mørk. Etterhvert dukket det opp en suspekt stripe i horisonten. Så svart ut. Det kunne nesten se ut som det var en sånn der tsunami på tur. Hm. Jeg padlet litt på, i tilfelle det skulle dukke opp en ubehagelig overraskelse her.
Goproen fotograferte meg akkurat i utkanten av elingen. Til venstre - ser ikke Maurnes pga. eling, til høyre ser vi fjellene. Snøfnugg i lufta. Vel, det svarte skumle streket viste seg å være rett og slett annen farge på overflata av sjøen. Krusninger. Faktisk ikke så mye som bølger en gang.
Men elingen så heftig nok ut, så jeg regnet med at den ikke ville gå over med det første, og gikk på land. GoProen gikk tom for batteri med det samme, så jeg regnet det som en bekreftelse på planen.
Vel... Da jeg var ferdigordnet i naustet og kom ut døra på andre siden, hadde hele elingen passert... Kunne ha padlet hvor lenge som helst, egentlig. Velvel. Man SKAL ha respekt for været. ;)
Dagens filmsnutt. Får ikke helt dreis på det der ennå. Mest for testing, men man ser nå litt av turen også.
Bassengtrening også søndag. Rullet noe, men bare med gul plastbåt som det ikke er så lett så suge fast stativet til GoProen på. Så ingen bilder, bare illustrasjonsbilde fra en gang tidligere. Men det var masse folk i bassenget, flere hadde med godsaker til kaffen og det ble en veldig trivelig kveld. Som vanlig, men kanskje enda litt ekstra denne siste gangen for sesongen.
Så nå er det Sortlandsundet neste, antagelig. :) Ble ingen padling i helga, pga snøkov og vind. Men skal det trenes videre på rulle og greier, så må det fra nå av altså skje ute. I ca. tre grader vann. Hutre. Bra jeg har hette, men blir kaldt likevel.
Forrige gang var Vol.no (lokal nettavis) på besøk i bassenget, bildeserie kan ses HER.
Videosnutter de tok kan ses HER og HER.
Siste bassengtrening i Bø for denne sesongen. Vannet var like behagelig varmt som det pleier, noe mindre folk enn det har vært ellers. Jeg la treåra mi igjen i Sortlandshallen sist helg, så jeg måtte låne ei på lørdag. Den var jo da egentlig for lang for meg - men det gjør jo ikke saken så mye verre akkurat. (Mer moment, he he he.) Tok ikke inn Inuken, disse båtene krever mer for å få rundt så det var jo fine greier. Ikke like snill som Inuken.
Eirik trives best med framskottet fullt av vann, av en eller annen grunn. Like god underholdning hver gang, når han prøver å padle og/eller rulle på dette viset. (Dessverre ingen film av det... Ikke snartenkt nok.)
Derimot har jeg som vanlig en (kjedelig) film av rulleforsøkene. Ingen fremskritt å spore, her er mye rart. Men rundt kom jeg stort sett, i denne også. Nytt for dagen - prøvde med vingåra. Gikk det også.
