Et litt uvanlig syn. Ikke gråværet, det har vi hatt nok av i det siste. Jækla pinserie. Trodde jeg skulle få padlet litt i pinsa - og det ble det. LITT. Det litt uvanlige her i bildet, er det hvite litt mot venstre der. Det var ikke vind heime, ganske så flatt utpå - men inn mot fjæra kom det susende sånne brølete minivarianter av surfebølger. Smådønninger. Rart. Det er jo på yttersida det er sånn, ikke her innpå sundet.
En annen ting som var litt rart i dag, var disse her. Ærfuglene er plutselig så lite sky! Og så svømmer de nærmere land enn de pleier. Lurer på hva det kommer av. Både hann og ho, ellers kunne det jo vært for de holdt seg nært reiret. Men det passet ikke helt når begge var utpå.
Forøvrig så er nå også terna kommet, og jeg så en tyvjo på ganske nært hold. :D Ingen teist, ser ut som den liker seg best her om vinteren.
Litt lenger bortover dreier man mer mot vest, og etterhvert ble det litt mer av smådønninger, og også litt vind i luften. Og typisk nok når jeg pakket telefonen ned i et skott jeg ikke når, så kom det først melding - og så ringte det. Det tydet på noe viktig, så da måtte jeg i land. Her så det på avstand fint ut, men det var IKKE det. Det er bare å lære seg, sånne her plasser er ikke bra. Det er som regel betong, metallskinner, og skrot og skrammel uti vannet. :(
Hurtigruta (MS Midnatsol i dag) hadde hatt stopp i ene motoren da den skulle inn til Risøyhamn, men kom forbi likevel. Her kommer den snart forbi Fiskholmen. En dag skal jeg være på Fiskholmen når den kommer forbi, for å ta bilde. :) Men i dag var det ikke så fint fotovær.
Videre bort forbi mot Jennestad ble det mer og mer vind, mer og mer både smådønninger og bølger som ikke kom helt samme vei. Og selvsagt nektet roret å gå ned da jeg fant ut at jeg ville ha det, så da gadd jeg ikke evje mer der alene, og snudde heimover. Det ble imidlertid litt kort, så jeg padlet forbi heime og videre innover - men da kom det en hagl- og sklett-eling med masse vind - rett ut fra land, så det var ikke bølger, men tok godt tak i vingåra. Snudde og dro på land.
Det var ikke helt etter planen at det skulle bli bare en knapp mil i løpet av hele pinsa, men sånn kan det gå. Jeg har egentlig ikke vært i form til mer, heller. Nå håper jeg på finvær til helga så jeg kan dra på overnattingstur. Da er det nemlig JUNI!
Bølger ved Taen
I dag skulle vi til Skagen for å øve litt i bølger eller rolige forhold alt etter behov. Men da vi kom til Skagen, passet ikke vindretningen helt. Vi kjørte videre, samlet opp flere folk underveis, og endte opp fem stykker her på Taen. Her var det finfine forhold å øve i. Når vinden står ganske inn her, er det bare å padle utover til man synes bølgene er store nok... Samtidig som det er litt skjermet innerst.
Da jeg padlet utover, trodde jeg at de andre kom ganske rett bak meg. Til jeg ble klar over, at det gjorde de ikke... Og da var bølgene begynt å bli store nok for meg. De blir jo straks større når jeg vet at jeg er alene... Så jeg gjorde det eneste jeg turte, padle rett framover mot vinden og bølgene. Her på bildet har Remi endelig nådd meg igjen.
For det tok sin tid, kan man si. Kommentar fra Remi bak der hadde visst vært at jeg nok var så redd at jeg kom til å padle utover, og ende opp på Ringstad... Det var nok ikke helt på jordet. Først var det passelige treningsbølger, så kom det noe rotesjø som jeg fant ut jeg måtte komme meg forbi - og når jeg hadde klart det, så kom det rullende større bølger. Holdt på å tippe flere ganger. (Men gjorde ikke.)
Men så kom Remi, takk og pris. Her har vi ligget i flåte en stund så jeg skulle få pause og komme til hektene (roe nervene, he he) før jeg padlet videre. :) Lurt!
Her ligger vi enda i flåte, mens Remi sjekker at de andre fortsatt er oppi båtene. Her er det litt roligere farvann, så like etterpå ble jeg sluppet løs og padlet innover igjen. :)
Innoverturen var morsom, personlig fartsrekord på surf (selv om jeg ikke trodde jeg fikk til noen surfer). Men så streiket skuldra, så jeg gikk i land for en pause. Og det var jo fint, for da fikk jeg tatt bilde mens de andre padlet. Her er Chipo på tur innover, i full jakt etter en god surf.
Plutselig dukket det helt tilfeldig opp kjentfolk på stranda. De hadde vært på tur i Uværshula, for andre folk var det vel sånt det var vær for i dag. :)
Etter en matpause var det tid for litt redningstrening. Jan Ivar og Remi i aksjon her. Selv øvet jeg på å padle i sirkel... Det er tross alt manøvrering som er største trøbbel jeg har med denne Inuken når det er vind.
Så jeg sirklet og sirklet, og får det høvelig bra til nå - den ene veien. Den andre siden går ikke, jeg blir bare padlende på tvers. Jeg må få justert det roret skikkelig snart.
På heimovertur fikk jeg sett hvordan forholdene er innover Vesterålsfjorden. Tror jeg hadde fått god fart innover til Ringstad, om jeg hadde padlet videre ut og innover her... (Det ble målt stiv kuling på andre siden her, ganske samtidig som jeg tok bildet.)
Da jeg padlet utover, trodde jeg at de andre kom ganske rett bak meg. Til jeg ble klar over, at det gjorde de ikke... Og da var bølgene begynt å bli store nok for meg. De blir jo straks større når jeg vet at jeg er alene... Så jeg gjorde det eneste jeg turte, padle rett framover mot vinden og bølgene. Her på bildet har Remi endelig nådd meg igjen.
For det tok sin tid, kan man si. Kommentar fra Remi bak der hadde visst vært at jeg nok var så redd at jeg kom til å padle utover, og ende opp på Ringstad... Det var nok ikke helt på jordet. Først var det passelige treningsbølger, så kom det noe rotesjø som jeg fant ut jeg måtte komme meg forbi - og når jeg hadde klart det, så kom det rullende større bølger. Holdt på å tippe flere ganger. (Men gjorde ikke.)
Men så kom Remi, takk og pris. Her har vi ligget i flåte en stund så jeg skulle få pause og komme til hektene (roe nervene, he he) før jeg padlet videre. :) Lurt!
Innoverturen var morsom, personlig fartsrekord på surf (selv om jeg ikke trodde jeg fikk til noen surfer). Men så streiket skuldra, så jeg gikk i land for en pause. Og det var jo fint, for da fikk jeg tatt bilde mens de andre padlet. Her er Chipo på tur innover, i full jakt etter en god surf.
Plutselig dukket det helt tilfeldig opp kjentfolk på stranda. De hadde vært på tur i Uværshula, for andre folk var det vel sånt det var vær for i dag. :)
Etter en matpause var det tid for litt redningstrening. Jan Ivar og Remi i aksjon her. Selv øvet jeg på å padle i sirkel... Det er tross alt manøvrering som er største trøbbel jeg har med denne Inuken når det er vind.
Så jeg sirklet og sirklet, og får det høvelig bra til nå - den ene veien. Den andre siden går ikke, jeg blir bare padlende på tvers. Jeg må få justert det roret skikkelig snart.
På heimovertur fikk jeg sett hvordan forholdene er innover Vesterålsfjorden. Tror jeg hadde fått god fart innover til Ringstad, om jeg hadde padlet videre ut og innover her... (Det ble målt stiv kuling på andre siden her, ganske samtidig som jeg tok bildet.)
Havsuleholmene
Remi og jeg hadde en liten plan om å feire 17. mai med padletur i dag. Klokka åtte hadde han vært lenge våken og tok kontakt. Ååååh, så tidlig tenkte jeg, og lurte på forholdene. (Jeg lå jo i senga, uten peiling.) "Knallfint, blikkstille, helt speile flatt!"
Noe kom snikende fram i en trøtt hjerne... "Er det så flatt at det er havsuleforhold?"
"Ja, kanskje det! Ja, det er det!"
- Det var bare å få i seg frokost og komme seg av gårde! Hurra!
Off we go, og her er vi snart klare til start. Knapt et vindpust, dette blir fint! Havet bruste der ute og i hvert fall foreløpig savnet vi ikke korpsmusikk.
17. mai-tog med kajakk utover. Rødt, hvitt og blått er på plass - himmelen får telle som blå, for vi kjente ingen med kajakk i riktig blåfarge. Remi hadde flagget på plass, jeg endte opp med sløyfe på vesten.
Noen synes kanskje det er fæle saker å dra på kajakktur på en sånn dag - det gjør ikke jeg. Det må da være bedre for landet at jeg er ute i frisk luft og får mosjon, enn at jeg sitter hjemme og glor på søttendemaitog på tv. To hell with korpsmusikk, og softisen kan spises seinere. :)
Havsula er sånn som skarven, den sender ut speidere. Et stykke før vi skikkelig nærmer oss, kommer det noen enklinger som bare tar en runde over oss, betrakter, og flyr tilbake. Artig. Ja, ikke at dette er noe jeg har peiling på, jeg har bare registrert det. Akkurat det samme skjedde i fjor.
Så kom vi fram til holmen. Nesten på den aller ytterste holder de til. De vil være lengst mulig unna folk og rovfugler, fullt forståelig. Måkene sitter klar både der på holmen og på holmer i nærheten, for å rane reirene når havsula letter.
Derfor er det viktig at folk har vett nok til å ikke skremme dem opp, det vil fort kunne svekke bestanden. Kanskje flytter den helt til en annen plass, som kolonien i Bø gjorde. Den forsvant, rett og slett. Her ute er det ikke lov (eller særlig fristende) å gå i land, men vi passet på å ikke padle helt inntil holmen heller. Fuglene ble liggende på reirene.
Flere kom flyvende med tang og sånt i nebbet. Tenkte det kanskje var til reir, men de fløy nå både til og fra med ting, så jeg vet ikke.
Det var såpass bevegelse i havet at vi la oss i flåte så jeg kunne tørre å bruke speilrefleksen. Det var ganske lurt, for det blir forskjellige bevegelser når man følger en fugl med kamera...
Ganske tøff og nesten litt skummel, når den henger nysgjerrig over og betrakter rare padlere på tur.
Vi så ellers en del andre fugler på turen også, her et par skarver. Teist var det også en god del av. Den er kommet helt i sommerdrakt nå - veldig fin. Her ser det jo faktisk ut som vi er ganske nært land, men gps'n viste faktisk 6 km da vi kom ut. Ikke helt rett linje, men ikke store omveier heller.
Det ligger et par holmer til litt lenger ut, men så er det vel Lofoten neste.
Fantastisk flott fugl? Norges kulere versjon av albatrossen.
Så var det bare å sette kursen tilbake mot land igjen. Men først en liten runde rundt holmen. Det var jo forhold i dag for å gjøre det, og det var jo litt spennende hvor mange fugler det egentlig var der. Det var forøvrig mye liv i havet selv om det var blankstille. Dønningene var stooore og laaange og gikk veeeldig fort. Ikke barebare å nå en surf der. Svupp, så var den forbi.
Vi tok ikke helt samme veien innover igjen. Det ligger nemlig noen holmer lenger bort som vi også ville få med oss i finværet. Her borte så det ut som det var mye hvitt på skjæret - kanskje var det her skarvekolonien holdt til? Det skulle nemlig hekke en del skarv her ute, også.
Jepp, det var det! Den holdt til lenger inn, så ut til at den var mer plaget av måker enn havsulene. Men så legger de flere egg også.
Noen må jo sørge for bilder av meg også, til denne bloggen.
- Og det ble det. :)
Her ser det jo perfekt ut for å gå i land - men det er altså ikke lov å ferdes på land på disse holmene. Bare så det er slått helt fast hvis noen skulle være i tvil eller tro annet.
"I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot camping, teltslaging og ferdsel på land i fredningsområdet."
Så var det ganske strak vei innover igjen, tilbake til den flotte stranda vi kom ifra. En utrolig flott tur var over. Jeg har nettopp fundert litt over hva fugler gir ekstra på turene man drar på, i forbindelse med en artikkelforespørsel. Dette her er jo et ypperlig eksempel. Hadde man gidda å padle seks kilometer ut til en holme, uten disse fuglene?
...
Noe kom snikende fram i en trøtt hjerne... "Er det så flatt at det er havsuleforhold?"
"Ja, kanskje det! Ja, det er det!"
- Det var bare å få i seg frokost og komme seg av gårde! Hurra!
Off we go, og her er vi snart klare til start. Knapt et vindpust, dette blir fint! Havet bruste der ute og i hvert fall foreløpig savnet vi ikke korpsmusikk.
17. mai-tog med kajakk utover. Rødt, hvitt og blått er på plass - himmelen får telle som blå, for vi kjente ingen med kajakk i riktig blåfarge. Remi hadde flagget på plass, jeg endte opp med sløyfe på vesten.
Noen synes kanskje det er fæle saker å dra på kajakktur på en sånn dag - det gjør ikke jeg. Det må da være bedre for landet at jeg er ute i frisk luft og får mosjon, enn at jeg sitter hjemme og glor på søttendemaitog på tv. To hell with korpsmusikk, og softisen kan spises seinere. :)
Havsula er sånn som skarven, den sender ut speidere. Et stykke før vi skikkelig nærmer oss, kommer det noen enklinger som bare tar en runde over oss, betrakter, og flyr tilbake. Artig. Ja, ikke at dette er noe jeg har peiling på, jeg har bare registrert det. Akkurat det samme skjedde i fjor.
Så kom vi fram til holmen. Nesten på den aller ytterste holder de til. De vil være lengst mulig unna folk og rovfugler, fullt forståelig. Måkene sitter klar både der på holmen og på holmer i nærheten, for å rane reirene når havsula letter.
Derfor er det viktig at folk har vett nok til å ikke skremme dem opp, det vil fort kunne svekke bestanden. Kanskje flytter den helt til en annen plass, som kolonien i Bø gjorde. Den forsvant, rett og slett. Her ute er det ikke lov (eller særlig fristende) å gå i land, men vi passet på å ikke padle helt inntil holmen heller. Fuglene ble liggende på reirene.
Flere kom flyvende med tang og sånt i nebbet. Tenkte det kanskje var til reir, men de fløy nå både til og fra med ting, så jeg vet ikke.
Det var såpass bevegelse i havet at vi la oss i flåte så jeg kunne tørre å bruke speilrefleksen. Det var ganske lurt, for det blir forskjellige bevegelser når man følger en fugl med kamera...
Ganske tøff og nesten litt skummel, når den henger nysgjerrig over og betrakter rare padlere på tur.
Vi så ellers en del andre fugler på turen også, her et par skarver. Teist var det også en god del av. Den er kommet helt i sommerdrakt nå - veldig fin. Her ser det jo faktisk ut som vi er ganske nært land, men gps'n viste faktisk 6 km da vi kom ut. Ikke helt rett linje, men ikke store omveier heller.
Det ligger et par holmer til litt lenger ut, men så er det vel Lofoten neste.
Fantastisk flott fugl? Norges kulere versjon av albatrossen.
En liten kompisgjeng med havsuler hadde et lite innslag med formasjonsflyging, men jeg ble for seint oppmerksom på det til å få alle med på bildet. Men det var ganske tøft, og helt sikkert i anledning 17. mai. Hipp hipp hurra var på sin plass.
Så var det bare å sette kursen tilbake mot land igjen. Men først en liten runde rundt holmen. Det var jo forhold i dag for å gjøre det, og det var jo litt spennende hvor mange fugler det egentlig var der. Det var forøvrig mye liv i havet selv om det var blankstille. Dønningene var stooore og laaange og gikk veeeldig fort. Ikke barebare å nå en surf der. Svupp, så var den forbi.
Vi tok ikke helt samme veien innover igjen. Det ligger nemlig noen holmer lenger bort som vi også ville få med oss i finværet. Her borte så det ut som det var mye hvitt på skjæret - kanskje var det her skarvekolonien holdt til? Det skulle nemlig hekke en del skarv her ute, også.
Jepp, det var det! Den holdt til lenger inn, så ut til at den var mer plaget av måker enn havsulene. Men så legger de flere egg også.
Noen må jo sørge for bilder av meg også, til denne bloggen.
- Og det ble det. :)
Her ser det jo perfekt ut for å gå i land - men det er altså ikke lov å ferdes på land på disse holmene. Bare så det er slått helt fast hvis noen skulle være i tvil eller tro annet.
"I tiden fra og med 15. april til og med 31. juli er det forbud mot camping, teltslaging og ferdsel på land i fredningsområdet."
Så var det ganske strak vei innover igjen, tilbake til den flotte stranda vi kom ifra. En utrolig flott tur var over. Jeg har nettopp fundert litt over hva fugler gir ekstra på turene man drar på, i forbindelse med en artikkelforespørsel. Dette her er jo et ypperlig eksempel. Hadde man gidda å padle seks kilometer ut til en holme, uten disse fuglene?
...
Rull og tull uten rull, bare tull.
I dag var det fine forhold ved flyplassen, for å rulle og tulle og øve på flatt vann eller i bølger, alt etter ønske og behov. Remi og jeg dro for å teste om plassen egner seg for seinere klubbtreninger - vi trodde det, siden det er en molo man kan padle i le av, alt etter vindretning og sånn.
Her ser vi Remi sine treårer. Tre årer. Tre treårer, faktisk. Og det var jammen bra, for jeg hadde glemt å ta med åre i det hele tatt! Genistrek. Det var virkelig ikke med vilje at jeg skulle prøve grønlandsåre, men i dag var det enten dra hjem, eller prøve.
Good luck! Her rett ved moloen var det helt stille. Ute midt i brusundet gikk det fint hvitt... Veldig artig med åre man ikke vet hvordan virker... Bra utfordring, og det gikk jo egentlig helt greit - bortsett fra at det var sykt tungt! Jeg ble jo utslitt etter få meter! Og hvor de andre girene var fant jeg aldri ut, fant bare førstegiret. Litt kjipt på surf - eller når det så ut for å bli det, og jeg skulle padle på - så skjedde ingenting.
Remi tester alternativ padling. Drakten holdt tett.
Jeg har kjøpt meg slepeline, men ante ikke hvordan den funka, så det passet vi på å teste litt nå. Slepa både i medvind og motvind for å kjenne forskjellen, og med og uten hjelpepadling fra Remi bakom. Det var faktisk lettere enn jeg trodde, og helt annerledes. Nyttig erfaring.
Tid for å teste om nydrakten er tett! Her testes baklengspadling med åre i vann... Fikk ikke helt opp noe stor fart. Det funket bedre med annen åre i bassenget, uten drakt og vest...
Dette var litt morsomt bilde, her ser jeg jo skikkelig ut som en gnom. Men jeg er altså i vannet ved siden av båten, ikke oppi. :) Nå skal det testes å komme seg oppi, nemlig.
Årepose. Jeg har helt glemt av at det fantes, så nå måtte jeg teste det ut med Inuken. Null problem på flatt hav i hvert fall.
Oppi steinrøysa veks det blåser, fine blåser. Under blåsa var et vinterdekk, fint et vinterdekk, nesten nytt vinterdekk. Og der lå det godt, forunderlig hvordan havet får til å kile ting fast på den måten.
Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg grønlandsåre med det første. Det var skikkelig rart, langt ifra noe kjærlighet ved første test.
Børøya, onsdagsrace
Onsdagsrace rundt Børøya. (Tidligere torsdagsrace, men nå flyttet til onsdager. Klokka sju, åpent for alle.) Oppmøterekord i dag, da var det ikke sol en gang! Dette lover godt for resten av sommeren. Her er det starten som går klokka sju, de første racerne drar av gårde.
Ulempen med å skulle ta bilder underveis, er at de andre drar fort ifra. Her forbi industriområdet med Skretting og Nordlaks, her var det litt publikum (neppe planlagt akkurat, de var vel på jobb sikkert) i båt og på kai. Dårlig med heiarop såvidt jeg hørte.
Jeg hadde leita fram gammelåra mi i dag. Har skranglet noe i skuldrene i det siste, og ville sjekke om det kunne ha med vingåra å gjøre. Men jeg har brukt den i to år, så det er vel mer sannsynlig at det har med andre ting å gjøre, som endret seg ca. samtidig som smertene kom... Men verdt et forsøk.
Det var rart, og jeg husket ikke helt teknikken. Tror ikke vingåra var skyld i smertene (det var vondt i dag også hvis jeg dro på skikkelig), men det kan være at gammelåra er litt snillere og dermed smartere å bruke når det først er smerter der.
Fredrik drar forbi og ifra uansett om jeg fotograferer eller ikke, men når jeg gjør det så forsvinner han nå enda fortere. Borte imellom brupilarene ser vi holmen hvor turgruppa hadde planer om å gå i land. (Vi hadde en racegruppe på tre, en turgruppe på fem, to enkle superracere, og jeg var min egen fotorace.)
Jeg tok meg en ekstra runde rundt holmen istedenfor å padle helt tilbake til start, for jeg synes det er litt kjedelig bortover siste biten. Artigere å ta noen omveier rundt holmer og skjær halvveis i løypa. Da jeg kom rundt her andre gang, var turgruppa nesten ferdig med ilandstigninga.
Imidlertid var jeg ikke sugen på land, jeg foretrakk å holde varmen. Så jeg satte kursen under brua, tilbake retning industriområdet igjen. Før der, er det nemlig en liten holme med sandstrand som man ser når man kommer kjørende på veien forbi, har alltid hatt lyst til å dra dit en tur.
Der bodde det en sint svartbak som stupte på meg, så jeg bare skyndte meg rundt og tilbake til de andre... Den skeit heldigvis verken på meg eller kajakken.
De andre var godt "installert" på holmen fortsatt. Var i land og hilste på, men hadde ikke med meg fjellduken så det ble fort kjølig. Da var det bare å padle tilbake, og komme seg i hus. :)
Veldig bra oppmøte, vi har kanskje Tone Marit å takke for den flotte artikkelen sist uke. Muligens den har gjort opplegget litt kjent? I hvert fall, det er bare å komme og hive seg med! Turmodus eller racermodus, fritt valg!
Ulempen med å skulle ta bilder underveis, er at de andre drar fort ifra. Her forbi industriområdet med Skretting og Nordlaks, her var det litt publikum (neppe planlagt akkurat, de var vel på jobb sikkert) i båt og på kai. Dårlig med heiarop såvidt jeg hørte.
Jeg hadde leita fram gammelåra mi i dag. Har skranglet noe i skuldrene i det siste, og ville sjekke om det kunne ha med vingåra å gjøre. Men jeg har brukt den i to år, så det er vel mer sannsynlig at det har med andre ting å gjøre, som endret seg ca. samtidig som smertene kom... Men verdt et forsøk.
Det var rart, og jeg husket ikke helt teknikken. Tror ikke vingåra var skyld i smertene (det var vondt i dag også hvis jeg dro på skikkelig), men det kan være at gammelåra er litt snillere og dermed smartere å bruke når det først er smerter der.
Fredrik drar forbi og ifra uansett om jeg fotograferer eller ikke, men når jeg gjør det så forsvinner han nå enda fortere. Borte imellom brupilarene ser vi holmen hvor turgruppa hadde planer om å gå i land. (Vi hadde en racegruppe på tre, en turgruppe på fem, to enkle superracere, og jeg var min egen fotorace.)
Jeg tok meg en ekstra runde rundt holmen istedenfor å padle helt tilbake til start, for jeg synes det er litt kjedelig bortover siste biten. Artigere å ta noen omveier rundt holmer og skjær halvveis i løypa. Da jeg kom rundt her andre gang, var turgruppa nesten ferdig med ilandstigninga.
Imidlertid var jeg ikke sugen på land, jeg foretrakk å holde varmen. Så jeg satte kursen under brua, tilbake retning industriområdet igjen. Før der, er det nemlig en liten holme med sandstrand som man ser når man kommer kjørende på veien forbi, har alltid hatt lyst til å dra dit en tur.
Der bodde det en sint svartbak som stupte på meg, så jeg bare skyndte meg rundt og tilbake til de andre... Den skeit heldigvis verken på meg eller kajakken.
De andre var godt "installert" på holmen fortsatt. Var i land og hilste på, men hadde ikke med meg fjellduken så det ble fort kjølig. Da var det bare å padle tilbake, og komme seg i hus. :)
Veldig bra oppmøte, vi har kanskje Tone Marit å takke for den flotte artikkelen sist uke. Muligens den har gjort opplegget litt kjent? I hvert fall, det er bare å komme og hive seg med! Turmodus eller racermodus, fritt valg!
Arctic Sea Kayak Race i år også
Hjellsandøya |
Valsneset i Eidsfjord, første camp på Lang Ramble 2010. |
Åsand, 3. camp på Lang Ramble 2010. |
Skipnes, base for arrangementet. |
Spennende lys på Gaukværøya, Lang Ramble 2010. |
Trygt og godt med følgebåter og crew. |
Lundefugl på fisketur. |
Shopping på brygga i Skipnes. |
World Cup Surfski |
Båtrace i lagkonkurranse med hjemmelagete kajakker |
Hjellsandøya og Skogsøya, Øksnes Vestbygd. |
Havørn på beiting over fuglefjellet. |
Skjellsand |
Artig brott ved Skjervøyene, Hadsel. |
Ut fra Skipnes på kvelden. |
Oskjell plukket fra kajakk. |
Skipssanden |
Nyksund, gammelt fiskevær, nå turistmagnet. |
Fra lykta på Våje, Skogsøya. |
Innløpet til Trollfjorden i Raftsundet. |
Onsdagsracet hver uke starter ved brufoten. |
Hovden, Lang Ramble 2010. |
Tidligere års innlegg om ASKR, inkl. fra da jeg selv var med, finner du her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)